Redigerer Slaveri (avsnitt)

=== Nyere tid ===
[[Fil:Slave sale poster.jpg|thumb|Plakat som annonserer salg og utleie av slaver (St. Helena, 1829)]]
[[Fil:Official_medallion_of_the_British_Anti-Slavery_Society_(1795).jpg|thumb|right|''«Am I Not A Man And A Brother?»'', «Er jeg ikke et menneske og en bror?», symbol på antislaveri og abolisjonisme fra 1700-tallet.]]

Slaver fra sørlige etiopiske områder som kaffa og jimma ble ført nordover til det osmanske Egypt og også til havner ved Rødehavet for eksport til Arabia og Persiabukta. I 1838 ble det anslått at 10 000 til 12 000 slaver ankom Egypt årlig ved hjelp av denne ruten. Et betydelig antall av disse slavene var unge kvinner, og europeiske reisende i regionen registrerte å se et stort antall etiopiske slaver i den arabiske verden på den tiden. Det er anslått at 5000 etiopiske slaver passerte gjennom havnen i Suakin alene hvert år, på vei til Arabia, og la til at de fleste av dem var unge kvinner som endte opp med å bli prostituert av sine eiere.

I Go Paramount-høvdingdømmene i det 19. århundre besto så mye som tre fjerdedeler av befolkningen av slaver. Blant Ashanti og Yoruba ble en tredjedel slaver. I det 19. århundre besto over halvparten av befolkningen av slaver blant Duala i Kamerun, Ibo og andre folk i nedre Niger, Kongo og Kasanje-riket og Chokwe i Angola.

Blant noen av de forskjellige islamske berbiske tuaregene i Sahara og Sahel fortsatte slaveriet i hvert fall frem til 1975. Andelen slaver varierte fra rundt 15 prosent blant Adrar til kanskje 75 prosent blant Gurma. I Senegambia, mellom 1300 og 1900, besto omtrent en tredjedel av befolkningen av slaver. I Sierra Leone i det 19. århundre var nær halvparten av befolkningen slaver.

I 1841 var det anslagsvis åtte millioner eller ni millioner slaver i India, hvorav mange var jordbruks- eller bygningsslaver – det vil si slaver som var knyttet til landet de jobbet på, men som likevel kunne bli fremmedgjort fra det. Malabar hadde den største andelen slaver, om lag 15 prosent av den totale befolkningen. De agrestiske slavene var opprinnelig underkuede samfunn. Resten av slavene ble rekruttert individuelt ved kjøp fra forhandlere eller foreldre eller at sultende solgte seg selv, og de kan klassifiseres som husholdningsslaver.

Slaveriet i det hinduistiske India ble komplisert av slaveeiernes rituelle behov for å vite opprinnelsen til slavene sine, noe som forklarer hvorfor de fleste av dem var av innfødt opprinnelse.

Slaveri ble også utbredt i andre deler av Asia. En fjerdedel til en tredjedel av befolkningen i enkelte områder i Thailand og Burma (Myanmar) var slaver i det 17. til det 19. århundre og i slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre.

I våre dager kjenner de fleste i vesten best til slaveri fra europeisk [[koloni]]historie. Gjennom slavehandelen med [[Afrika]] ble anslagsvis {{Nowrap|11,5 millioner}} afrikanere fraktet over [[Atlanterhavet]]. Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, men de fleste historikere anslår et antall rundt 9,5&nbsp;millioner<ref>kom fram [http://au.encarta.msn.com/encyclopedia_761595721/Atlantic_Slave_Trade.html msn.com/encyclopedia: Atlantic_Slave_Trade]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/6445941.stm bbc.co.uk: «Quick guide: The slave trade»]</ref> ble solgt som slaver til både [[Sør-Amerika|Sør-]] og [[Nord-Amerika]]. Det store behovet for slaver i koloniene oppstod etter at sykdommer fra Europa nærmest utraderte de innfødte ([[Amerikanske urfolk|amerikansk urbefolkning]]). Men tilfelle er også at Isabella, den spansk dronningen, forbød slaveri av urbefolkningen med mindre de var fiendtlige eller kannibalistiske. Urbefolkningen ble styrt til å være undersåtter av kronen. Columbus ble forhindret fra å selge dem i Sevilla, og de som allerede var solgt, ble sporet, kjøpt fra sine kjøpere og løslatt.

Det er antatt at det totalt ble fraktet {{Nowrap|9,5 millioner}} slaver fra Afrika (her holdt utenfor arabisk frakt):<ref>Portal, det norske samlaget 2003, s. 190 på bildet</ref>
* 38 % av slavene til portugisisk [[Brasil]], 
* 16 % til spansk [[Amerika]] og spansk [[Karibia]],
* 40 % til De karibiske øyer (nederlandsk, fransk, britisk),
* 4 % til britisk Nord-Amerika, 
* 2 % til Europa og Asia.

Rundt 17 millioner østafrikanere antas å ha blitt solgt som slaver av de arabiske slavehandlerne. Den såkalte transatlantiske slavehandelen der europeere førte afrikanere til Amerika, er den som i nyere tid er best kjent. Men i virkeligheten var den arabiske slavehandelen i Øst-Afrika betydelig verre. 

Åtte millioner afrikanere ble fraktet fra Øst-Afrika til Marokko eller Egypt via den transsahariske ruten. Totalt ni millioner mennesker ble deportert til Rødehavet eller Det indiske hav. 

Arabiske slavehandlere transporterte afrikanere fra dagens Kenya, Mosambik, Tanzania, Eritrea, Etiopia og andre deler av Øst-Afrika til Irak, Iran, Kuwait, Somalia, Tyrkia og andre deler av Midtøsten og Sør-Asia over Det indiske hav (hovedsakelig Pakistan og India). I motsetning til den transatlantiske slavehandelen, leverte arabiske slavehandlere afrikanske slaver til den muslimske verden, som på sitt høydepunkt strakte seg over tre kontinenter fra Atlanterhavet til Det fjerne østen.

Tre av fire slaver omkom før de nådde markedet der de skulle selges. Sult, sykdom eller tretthet fra lange turer var årsakene. 

Den arabiskdominerte slavehandelen i Øst-Afrika var størst på 1800-tallet, hvor cirka 1,5 million afrikanere ble tatt som slaver.

Slaveri har vært praktisert i nesten alle kulturer. Dette gjaldt også i Afrika før kolonisatorenes ankomst. Etniske grupper som Yao, Maku og Marava kjempet mot hverandre i det sentrale Øst-Afrika, mens hele folk på kontinentet handlet med mennesker de hadde tatt til fange i konflikter.

Som et resultat kom arabiske slavehandlere over allerede eksisterende institusjoner som hjalp til med å anskaffe slaver for deres mål. På Zanzibar blomstret slavehandelen. Araberne lette etter slaver for å transportere til Midtøsten eller for å jobbe med nellikavlinger.

Slaveri var også en del av forskjellige afrikanske kulturer. Når det gjaldt eksport, var stammeafrikanere de viktigste aktørene. Fordi mange afrikanske samfunn manglet fengsler, ble folk som ble tatt til fange solgt.