Redigerer Slanger (avsnitt)

=== Hud ===
[[Fil:Eastern Green Mamba.jpg|thumb|En [[grønn mamba]] som nettopp har skiftet hud]]
Det ytterste laget av [[Epidermis|overhuden]] består av [[Keratin|β-keratin]], som danner et sterkt lag som beskytter mot ytre skader, og hindrer uttørking av kroppen. Huden er dekt med skjell som er fortykkelser i keratinlaget, og som er en integrert del av overhuden i motsetning til [[fiskeskjell]]. Det er en vanlig misforståelse at slanger har en slimet og fuktig hud. Slangenes hud er tørr, selv om skjellene gjør at huden er glatt og skinnende.

Etter hvert som den ytterste huden blir utslitt, vokser det fram en ny hud på innsiden. Slangene vrenger av seg hele den gamle huden på en gang, i motsetning til de fleste øgler som skifter huden i deler.

Skjellene overlapper hverandre som takstein, unntatt på hodet. Overflaten til skjellene kan være både glatt, med kjøl, eller kornet. De fleste slanger har brede og ekstra glatte skjell under buken, som er til hjelp når de beveger seg. Antall, form og størrelse på skjellene er svært viktige kjennetegn for å skille ulike arter av slanger fra hverandre. Slanger har i motsetning til mange øgler aldri beinplater (osteodermer) under skjellene.

Keratin er i seg selv [[gjennomsiktig]], men huden kan ha alle farger, unntatt blått og grønt, på grunn av [[pigment]]er i de indre hudlagene. Blå farge er en [[strukturfarge]], som dannes ved [[interferens]] i skjellene. Grønn farge oppstår når gul farge fra indre hudlag [[Subtraktiv fargeblanding|blandes]] med blått i skjellene.

Mange ufarlige slanger i [[Amerika]] har røde, gule og svarte tverrstriper, og ligner på de giftige [[Korallslanger|korallslangene]]. Fargetegningene gir sannsynligvis de ufarlige slangene en ekstra beskyttelse mot [[Predasjon|predatorer]]. Dette fenomenet kalles [[mimikry]], og er mest kjent blant [[insekter]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=E.D. Brodie III og F.J. Janzen
| tittel=Experimental studies of coral snake mimicry: generalized avoidance of ringed snake patterns by free-ranging avian predators
| publikasjon=Funct.&nbsp;Ecol. 
| utgivelsesår=1995
| bind=9
| nummer=2
| side=186&ndash;190
| jstor=2390563
| issn=0269-8463}}</ref>