Redigerer Slaget ved Waterloo (avsnitt)

=== Krigen i Belgia ===
{{Utdypende artikkel|Slaget ved Quatre Bras|Slaget ved Ligny}}
Ikke før sent på kvelden den 15. juni ble Wellington sikker på at angrepet mot Charleroi var det franske hovedangrepet. [[Vilhelm II av Nederland|Prinsen av Oranien]], med en [[brigade]] under oberst [[Bernhard von Sachsen-Weimar-Eisenach]] møtte de første soldatene fra Neys venstre fløy og sendte ilmelding til Wellington som var på [[Ball (dans)|ball]] i Brussel. Wellington mottok beskjeden på kvelden den 15. juni.<ref name="TimClayton117-121">Clayton 2014, s. 117-121</ref> Han var overrasket over hvor fort Napoléon rykket frem, og beordret først sine styrker til å trekke vestover da han forventet det franske hovedangrepet via [[Mons]].<ref name="TimClayton117-121" /> Den nederlandske stabssjefen, generalmajor [[Jean Victor de Constant Rebecque]] i samråd med generalmajor [[Hendrik George de Perponcher Sedlnitsky]] ignorerte Wellingtons ordre og utplasserte to nederlandske brigader ved veikrysset Quatre Bras.<ref name="TimClayton117-121" /> Neys ordre på sin side var å ta Quatre Bras, så han om nødvendig kunne svinge østover og forsterke Napoléon.

Med den franske styrkens høyre fløy og en del av reserven angrep Napoléon den 16. juni den prøyssiske styrken ledet av Blücher og vant i [[slaget ved Ligny]]. Sentrum av den prøyssiske styrken ga etter ved harde franske angrep, mens de prøyssiske flankene holdt stand. I mellomtiden fant marskalk Ney at veikrysset ved Quatre Bras ble holdt av en mindre styrke, den motsto de innledende franske angrepene, men ble gradvis drevet tilbake av store mengder franske soldater. Koalisjonsstyrkene ved Quatre Bras ble forsterket og Wellington ankom. Under hans kommando ble Neys franske styrker presset tilbake, så koalisjonen holdt veikrysset tidlig på kvelden, men for sent for å sende hjelp til prøysserne. Prøyssernes nederlag i slaget ved Ligny gjorde Wellingtons stilling ved Quatre Bras uholdbar.<ref>Bjørnskau 2014, s. 89</ref> Han trakk derfor sine styrker tilbake nordover dagen etter og opprettet en forsvarsstilling ved høydedraget ved [[Mont-Saint-Jean (Belgia)|Mont-Saint-Jean]], sør for landsbyen [[Waterloo]].<ref>{{Harvnb|Longford|1971|p=527}}</ref>

Den prøyssiske retretten etter slaget ved Ligny foregikk uforstyrret og tilsynelatende ubemerket av franskmennene.<ref name="Chesney-136">{{Harvnb|Chesney|1907|p=136}}</ref> Størstedelen av den prøyssiske baktroppen holdt sine stillinger til rundt midnatt og noen enheter forflyttet seg ikke før neste morgen, og ble ignorert av franskmennene.<ref name="Chesney-136" /> I motsetning til hva Napoléon hadde antatt trakk de prøyssiske styrkene seg ikke tilbake mot øst, langs sine egne kommunikasjonslinjer.<ref name="JohnKeegan120-127" /> I stedet marsjerte de nordover, parallelt med Wellingtons marslinje, så nær at de både kunne kommunisere og støtte hverandre.<ref>Clayton 2014, s. 234-235</ref> Prøysserne presset frem [[Friedrich Wilhelm von Bülow]]s IV. korps som ikke hadde blitt angrepet i slaget ved Ligny og som var i en sterk stilling sør av [[Wavre]].<ref name="Chesney-136" />