Redigerer Slaget ved Wake Island (avsnitt)

=== Forsøk på unnsettelse fra marinen ===
Den planlagte amerikanske unnsettelsen til admiral Frank Fletchers Task Force 11 (TF-11) og støttet av admiral Wilson Browns Task Force 14 (TF-14) bestod av et hangarskip USS ''Saratoga'', oljetankeren USNS ''Neches'', moderskipet for vannfly USS ''Tangier'' samt krysserne ''Astoria'', ''Minneapolis'' og ''San Francisco'' foruten 10 jagere. Konvoien medbragte 4. marineforsvarsbataljon, [[VMF-221]] jagerskvadron utstyrt med [[Brewster F2A Buffalo|Brewster Buffalo]] jagerfly samt 9&nbsp;000 fem tommer (127&nbsp;mm) granater, 12&nbsp;000 tre tommer (76.2&nbsp;mm) granater og 3&nbsp;000&nbsp;000 0.50 cal. (12.7&nbsp;mm) patroner foruten en stor mengde ammunisjon til bombekastere og andre mindre våpen for bataljonen. Task Force 14 (TF-14) med hangarskipet ''Lexington'', tre tunge kryssere, åtte jagere og et tankskip skulle gjennomføre et angrep på Marshalløyene for å avlede japanernes oppmerksomhet. 

22. desember kl. 21 valgte viseadmiral [[William Satterlee Pye|William S. Pye]], den fungerende sjefen for den amerikanske stillehavsflåten, av frykt for tap å tilbakekalle TF-14 til Pearl Harbor etter å ha fått opplysninger som tydet på at det var to japanske hangarskip og to hurtige slagskip i nærheten av Wake.<ref>Lundstrom, John B.: ''The First Team: Pacific Naval Air Combat from Pearl Harbor to Midway''. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press, 1990. ISBN 1-59114-471-X.</ref> (Under [[slaget ved Midway]] ga Pye slagskipene ordre om å patruljere fra den amerikanske vestkysten i tilfelle et japansk angrep skulle komme. Etter Wake og Midway kom han dog aldri til å lede kampstyrker igjen).