Redigerer Slaget ved Trafalgar (avsnitt)

=== Tilflukt i Cádiz ===

I Vestindia klarte den franske flåten å unngå britene. De seilte tilbake til Europa, planen var å bryte blokaden ved Brest. Da to spanske skip ble erobret av britene under [[slaget ved Kapp Finisterre]], avbrøt Villeneuve forsøket, og seilte i stedet til Ferrol.

[[Fil:Turner, The Battle of Trafalgar (1822).jpg|thumb|Nelsons flaggskip HMS «Victory», med siste del av det berømte signalet «England expects that every man will do his duty», malt av [[J.M.W. Turner|Turner]] i 1822-24]]

Napoleons plan for invasjonen av England var helt avhengig av evnen til å samle en tilstrekkelig antall linjeskip ved [[Boulogne-sur-Mer|Boulogne]]. Det betød at Villeneuves styrke på 32 linjeskip sluttet seg til [[viseadmiral]] Ganteaumes styrke på 21 linjeskip ved Brest. Med en skvadron på 5 linjeskip under kommandør Allemand ville det gi en total styrke på 53 linjeskip.

Da Villeneuve seilte fra Ferrol den 10. august, hadde han mottatt ordre fra Napoleon om å seile nord mot Brest. I stedet ble han nervøs av at britene observerte hans manøvre og den 11. august endret han kurs og seilte mot Cádiz. Den 26. august avsluttet de tre franske armekorps, som var samlet ved Boulogne, ventingen på Villeneuve og marsjerte mot Tyskland. Uten fransk kontroll av kanalen var en invasjon umulig.

Nelson hadde returnert til England i august, etter to års sjøtjeneste. Han var på land i 25 hektiske dager og ble varmt mottatt av sine landsmenn, som var nervøse for en mulig fransk invasjon. Den 2. september fikk man i England melding om den kombinerte fransk-spanske flåten i Cádiz. Den 15. september satte Nelson seil med sitt flaggskip [[HMS «Victory»]].

Den 15. august bestemte admiral Cornwallis seg for å avse 20 linjeskip, og sendte dem mot den fransk-spanske styrken i Spania. Det var et sjansespill da Den engelske kanal nå bare var forsvart av 11 linjeskip; men den avgitte styrken ville danne kjernen i slaget ved Trafalgar. Denne styrken, under viseadmiral Calder nådde Cádiz den 15. september. Den 29. september sluttet Nelson seg til og tok kommando over hele styrken.

Den britiske flåten holdt vakt utenfor Cádiz havn ved en mindre styrke [[fregatt]]er og [[skonnert]]er, mens hovedstyrken lå 50 nautiske mil ute. Nelsons plan var å narre den kombinerte fransk-spanske flåten ut og engasjere den i et kaotisk tilintetgjørende slag. Styrken som voktet havnen var under kommando av kommandør Blackwood ombord på HMS «Euryalus». Den 8. oktober hadde han syv skip; fem fregatter og to skonnerter.