Redigerer Slaget ved Stirling Bridge (avsnitt)

== Slaget ==
[[Fil:Braveheart_edinburghcastle.jpg|thumb|left|Statue av Wallace ved inngangen til [[Edinburgh Castle]]]]
Neste dag ved soloppgang den 11. september begynte det engelske infanteriet å krysse broen og samle seg på motsatt side da de ble kalt tilbake. Den aldrende Surrey hadde ennå ikke stått opp fra sengen og videre handlinger ble utsatt. Da Surray endelig var stått opp og kommet seg ut, kunne han se skotsk soldater med lette våpen samle seg i skråningen til Abbey Crag rundt 800 meter unna. Skottene i den engelske hæren advarte og ba om forsiktighet, og mente en flankemanøver over et vadested lengre oppe i elven gjorde at de kunne angripe skottene fra flankene samtidig som hovedhæren krysset broen.<ref name="Magnusson_136"/>  Deres råd ble forkastet da Cressingham, en meget stor og feit mann, krevde at Surrey måtte få opp farten. En flankemanøver ville bare få skottene til å trekke seg tilbake og forlenge krigen, noe som kostet penger.<ref name="Reid_13-19"/><ref name="Magnusson_137"> Magnusson (2000), s. 137</ref>

Den lille broen var akkurat bred nok til å la bare to til tre ryttere krysse på linje, men var den sikreste overgangen over elven da Forth utvidet seg mot øst og myrlandet Flanders Moss lå mot vest.<ref name="warsofindependence"> [https://web.archive.org/web/20150716055249/http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/warsofindependence/battleofstirlingbridge/ «The Battle of Stirling Bridge»], ''Foghlam Alba''. Arkivert fra [http://www.educationscotland.gov.uk/scotlandshistory/warsofindependence/battleofstirlingbridge/ originalen] den 16. juli 2015.</ref> Skottene ventet mens de engelske ridderne og infanteriet, ledet av Cressingham, med [[Marmaduke Thweng, 1. baron Thweng|Marmaduke Thweng]] og Richard Waldegrave, begynte å gjøre sin langsomme framgang over broen om morgenen 11. september. Det ville tatt flere timer for hele den engelske hæren å krysse.<ref name="history_BBC"/><ref name="Reid_13-19"/> Ved middag hadde knapt halvparten av hæren kommet seg over. Wallace og Moray ventet, ifølge Hemingburgh-krøniken til Walter av Guisborough, til «så mange av fienden hadde kommet over som de trodde de kunne overvinne».<ref name="Reid_13-19"/> 

«På nordsiden av elven kunne knapt skottene tro sitt hell,» kommenterte [[Magnus Magnusson]].<ref name="Magnusson_137"/> «Alt de trengte å gjøre var å vente til inntil en betydelig (men ikke for mange) del av den engelske hæren krysset over til den myrete engen på nordsiden.»<ref name="Magnusson_137"/> Akkurat i det rette øyeblikk gjallet et horn og en massiv masse av skotter med spyd stormet ned på landeveien mot broen. De slo tilbake et anfall fra det engelske tunge kavaleriet og angrep deretter det engelske infanteriet. De fikk kontroll over østsiden av broen og avskar muligheten for engelske forsterkninger til å komme seg over for hjelpe. Fanget i panikk på den lave bakken i elvens løkke uten mulighet for retrett, ble sannsynligvis de fleste av engelskmennene i undertall på østsiden drept. Noen hundre kan ha rømt ved å svømme over elven.<ref> [http://www.battlefieldstrust.com/resource-centre/medieval/battleview.asp?BattleFieldId=71 «Battle of Stirling Bridge»], ''UK Battlefields Resource Centre''</ref> Marmaduke Thweng klarte å kjempe seg tilbake over broen med noen av mennene sine.<ref name="Reid_13-19"/> Det myrete underlaget var en hindring både for de engelske fotsoldatene som for de tunge rytterne, raskt omgitt av skotter med spyd og de ble slaktet ned.

[[Fil:SterlingBridge.jpg|thumb|Dagens bro Stirling Bridge]]
Cressingham, som hadde krysset broen i spissen av den engelske styrken, var et av de tidlige ofrene. Da han innså at han var fordømt, angrep han skottene rekke av spyd, men hesten ble spiddet og han ble trukket av salen og hakket i småbiter. Ifølge ''[[Lanercost-krøniken]]'' ble liket hans flådd, og huden ble benyttet, antagelig tvilsomt, til å lage sverdhylster for Wallace. Jarlen av Surrey kunne bare hjelpløst og vantro se på massakren som utspilte seg.<ref name="Magnusson_137"/> I løpet av en time ble den mektige, velutstyrte engelske hæren hakket i småbiter eller druknet i den dype elven av de som i panikk forsøkte å flykte. Surrey, som satt igjen med en liten kontingent bueskyttere, hadde holdt seg sør for elven, og var fortsatt i en sterk posisjon. Hoveddelen av hæren hans forble intakt, og han kunne ha holdt linjen til Forth, og nektet skottene en passasje sørover, men selvtilliten hans var borte. Etter Marmaduke Thweng hadde klart å slå seg tilbake, beordret Surrey at broen skulle ødelegges ved å sette den i brann for å forhindre at skottene kom over, lot Marmaduke Thweng overta kommandoen over Stirling Castle mens han selv hastet avsted til Berwick,<ref name="Magnusson_137"/> , etterlot således garnisonen ved Stirling Castle isolert og overlot lavlandet til opprørerne.

[[Fil:Wallace Monument , Stirling, Scotland, in Autumn.jpg|thumb|[[Wallace Monument|Wallace-monumentet]] og Ochil Hills om høsten]]
James Stewart og Malcolm, jarl av Lennox, hvis styrker hadde formelt vært en del av Surreys hær, observerte blodbadet nord for broen. De trakk seg tilbake og opportunistisk skiftet de deretter side og angrep det engelske forsyningstoget som var på vei til [[Falkirk]] ved ''The Pows'', et skogkledd myrområde, drepte mange av de flyktende engelskmennene,<ref>[https://web.archive.org/web/20150716105235/http://my.stirling.gov.uk/services/community-life-and-leisure/local-history-and-heritage/local-history/the-wars/the-wars-stirling-bridge?theme=MyStirling «The Wars – Stirling Bridge»], ''Stirling Council'. Arkivert fra [http://my.stirling.gov.uk/services/community-life-and-leisure/local-history-and-heritage/local-history/the-wars/the-wars-stirling-bridge?theme=MyStirling originalen] den 16. juli 2015.</ref> og plyndret det rike forskyningstoget.<ref name="McNair-Scott_46"/>

Datidens Stirling-bro antas å ha vært omtrent 180 meter oppstrøms fra steinbroen fra [[1400-tallet]] som nå krysser elven<ref name="history_BBC"/> Fire bropilarer er funnet under vann like nord (56°07′45″N 3°56′12″W) og i vinkel til den eksisterende broen fra 1400-tallet, sammen med menneskeskapt murverk på den ene bredden på linje med bropilarerne. Kampstedet var langs hver side av en jordvei som førte fra Abbey Craig, på toppen av Wallace-monumentet, til den nordlige enden av broen.<ref>Page, R. (1992): [http://archaeologydataservice.ac.uk/catalogue/adsdata/arch-753-1/dissemination/pdf/1990/1992.pdf «Ancient Bridge, Stirling (Stirling parish)»] (PDF). ''Discovery and Excavation in Scotland'': 17.</ref><ref>Page, R. & Main, L. (1997): [http://archaeologydataservice.ac.uk/catalogue/adsdata/arch-753-1/dissemination/pdf/1990/1997.pdf «Stirling Ancient Bridge (Stirling; Logie parishes)»] (PDF). ''Discovery and Excavation in Scotland'': 80–81.</ref><ref>Historic Environment Scotland: [https://portal.historicenvironment.scot/designation/BTL28 «Battle of Stirling Bridge (BTL28)»]</ref> Slagmarken har blitt kartlagt og beskyttet av Historic Scotland under Scottish Historical Environment Policy av 2009.<ref>[http://www.historic-scotland.gov.uk/index/heritage/battlefields/battlefieldsunderconsideration.htm «Inventory battlefields»] {{Wayback|url=http://www.historic-scotland.gov.uk/index/heritage/battlefields/battlefieldsunderconsideration.htm |date=20120115040146 }}, ''Historic Scotland''</ref>