Redigerer Slaget ved Plataiai (avsnitt)

== Slaget ==
Begge hærene lå i leir foran hverandre i 10 dager, bare med små raid på begge sider. Men perserne ledet den greske vannforsyningen bort og tok en konvoi på 500 okser, slik at grekerne var tvunget til å finne en ny leir. Til slutt bestemte Mardonios seg for å angripe etter en rådslagning hvor Artabazos foreslo tilbaketrekning til Theben hvor de hadde mange forsyninger. I løpet av natten krysset Aleksander av Makedonia Asopos-elven og dukket opp foran de athenske generalene (kun [[Aristeides]] ifølge [[Plutark]]) og sa følgende:
:«Athenere, jeg betror dere disse hemmelige ord og jeg forbyr dere å gjenta dem for andre enn Pausanias, for ikke å ødelegge meg. Selvsagt ville jeg ikke fortelle dere, om jeg ikke var svært opptatt av hele Hellas. For jeg er selv greker og fra en gammel familie, og jeg ville ikke like å se Hellas som slave og ikke fri.» <ref>Herodot IX, 44</ref>

Athenerne og spartanerne byttet posisjoner slik at athenerne ville forsvare seg mot den persiske hovedstyrken mens spartanerne ville kjempe mot de greske undersåttene i den persiske hæren. Da han så dette, byttet også Mardonios om på sin formasjon. Den tolvte kvelden  etter at de slo leir for andre gang besluttet grekerne seg for å flytte på seg. Dette ble gjort med forvirring.

Da Mardonios oppdaget at grekerne hadde forlatt sine posisjoner, jaget han etter dem. Han bestemte seg for å angripe da han så at den greske formasjonen var delt i tre uten å innse at han sendte styrken inn i en felle. Det persiske kavaleriet og bueskytterne kom først over spartanerne som fremdeles beveget seg, og infanteriet ankom kort tid etterpå. Spartanerne trakk seg høyere opp i fjellene hvor de var beskyttet fra kavaleriangrep. Kavaleriet og bueskytterne gjorde liten skade og trakk seg tilbake da infanteriet ankom. Spartanerne ba athenerne om hjelp, men de var ikke i stand til å hjelpe siden de ble angrepet av thebanerne.

Det tallrike overlegne persiske infanteriet var fra den tunge (etter persisk standard) [[sparabara]]-formasjonen som fremdeles var en del lettere enn den greske [[falanks]]en. De persiske defensive våpnene var et stort treskjold, sammenlignet med det tunge bronseskjoldet til falanksen. Perserne dannet en skjoldmur og startet å skyte salver med piler mot spartanerne og tegeanerne. Etter at de led under disse salvene en stund, angrep tegeanerne, noe som tvang spartanerne til å følge deres eksempel. De greske lange spydene gav dem en taktisk fordel over de korte persiske spydene og sverdene, og slaget ble snart en nedslakting. Perserne ble tilintetgjort. Mardonios selv ble drept av en spartaner som het Aeimnestos. Mens spartanerne fremdeles ble utsatt for salvene av piler, beveget athenerne seg for å hjelpe dem, men stod plutselig ansikt til ansikt med persernes greske allierte. Mens de fleste greske gjorde som de var feige, angrep thebanerne og kjempet tappert, men ble slått tilbake etter å ha mistet 300 menn. Herodot hevder at resten av de greske og persiske styrkene ikke kjempet, noe som er svært tvilsomt. Dessverre har ingen antikke kilder med full beskrivelse av slaget overlevd til å si noe annet.

Den persiske Artabazos som ikke lyktes i å overbevise Mardoios om å unngå oppstilte slag, tok så kommandoen og trakk seg umiddelbart tilbake, slik at grekerne kunne erobre leiren deres. Ifølge Herdot overlevde bare {{formatnum:43000}} av de {{formatnum:300000}} perserne slaget, mens grekerne totalt mistet 159 menn. Men Diodorus sier at de persiske tapstallene antagelig ikke var over {{formatnum:100000}}. Videre hevder han at bare spartanere, tegeanere og athenere døde, siden de var de eneste som kjempet. [[Plutark]] som hadde tilgang til andre kilder, angir tapstallene til grekerne til 1360 grekere, noe som virker mer korrekt, mens [[Eforos]] antagelig overdriver når han sier over {{formatnum:10000}} grekere. Det kan riktignok ikke forkastes helt, dette antallet bekreftes nemlig av Diodorus. Men historiske nedtegnelser fra perioden er beryktet for å være partiske eller unøyaktige, derfor vil det reelle antallet aldri bli kjent.