Redigerer Slaget ved Passchendaele (avsnitt)

== 31. juli til 6. november 1917 ==
De tyske soldatene lå i 3 forsvarslinjer beskyttet av [[bunker (bygning)|bunker]]e og [[skyttergrav]]er. Tidlig om morgenen den 31. juli rykket tusener av soldater fra det allierte infanteriet frem over det øde landskapet. Tyskernes første forsvarslinje var tynt bemannet. Det gjorde at britiske, australske og newzealandske troppene løp forbi den første linjen og ble beskutt bakfra. De tyske skyttergravene ble raskt ryddet av infanterister med håndgranater og bajonetter. Etter stormingen av skyttergravene svarte de tyske soldatene i bunkerne med gassgranater. De allierte troppene ble også meid ned av maskingeværstillingene de hadde løpt forbi.

Et kraftig [[regn]]vær forverret så situasjonen. Mange av allierte soldatene druknet i vanndammer og fikk soppinfeksjoner på beina. Feltmarskalk Haig ville utmatte tyskerne som lå stille og rolig i bunkere med maskingevær og kanoner, og beskjøt tusener av allierte soldater som slet seg gjennom gjørme, vanndammer, [[gass]] og granateksplosjoner. Veiene ble ubrukelige av regnet, og kanonene sank ned i gjørma, slik at de allierte soldatene kjempet uten den livsviktige sperreilden.

20. september innså Haig at det var umulig å rykke lenger frem enn til Passchendaele. Men han nektet å avblåse operasjonen, slik som han hadde lovt. Han var fast bestemt på å fortsette offensiven, og hevdet at det bare var et spørsmål om tid. Nå siktet han seg inn på Passchendaele som et rent taktisk mål.

26. oktober skulle de allierte sette inn sitt siste angrep. De rykket kun 4-500 meter frem. Prisen for denne ynkelige fremrykkingen var livene til 12 000 britiske, newzealandske og australske infanterister, mot kun et mindre antall tyskere.

6. november gikk de allierte til et siste stormangrep. Soldater fra [[Canada]] var nettopp ankommet til Haigs utslitte tropper. Denne forsterkningen gjorde at de allierte med canadierne i spissen var i stand til å trenge inn i Passchendaele, som de omdøpte til ''Passion Dale'' fordi stedet måtte erobres igjen og igjen. Det eneste problemet med erobringen var at Passchendaele ikke lenger eksisterte. Landsbyen var totalt utradert av granater. Tilbake var kun noen enslige, sønderskutte betongbunkere begravd i gjørme.