Redigerer Slaget ved Old Byland (avsnitt)

== Robert Bruces invasjon ==
Robert Bruce krysset [[Solway Firth]], innløpet mellom nordvestlige England og sørlig Skottland, med mange krigere som var rekruttert på [[Argyll]] og de ytre øyene og dro mot [[Yorkshire]] i sørøst. Den [[26. september]] slo engelskmennene leir i [[Durham (England)|Durham]] mens Bruce ledet sine styrker over West March til Carlisle den [[30. september]]. Her ble han i fem dager og herjet omgivelsene mens han hele tiden var godt informert om kong Edvard og den engelsk hærens befatning.

Freidigheten og hastigheten over det skotske angrep utsatte Edvard for fare, selv på egen jord. Han oppholdt seg på [[Rievaulx Abbey]] sammen med [[Isabella av Frankrike (1295−1358)|dronning Isabella]] hvor freden hans ble forstyrret av skottenes herjinger. Det eneste som sto mellom dem og en kongelig premie var en større engelsk hær under ledelse av [[John de Bretagne, 1. jarl av Richmond]].

Rundt den [[5. oktober]] sammenkalte Bruce hæren og fortsatt marsjen sørøst gjennom dalføret Eden og gjennom Aire. Den [[13. oktober]] var skottene i [[Northallerton]]. Skottene hadde marsjert 160 km på kun 8 dager og den engelske kongen som var 15 km øst for Thirsk ved Rievaulx fikk øyensynlig et sjokk da han oppdaget at ''nå'' var det ham som ble angrepet.

Skottenes raske framferd hadde alltid forferdet engelskmennene grunnet at Robert Bruce og hans tilhengere lenge var vant til å slåss spartansk som geriljasoldater. [[John le Bel]], som deltok i en katastrofal invasjon i [[1328]], skrev at «Disse skottene er ytterst hardføre. De rir på robuste hester og tar ikke vogner med seg. De trenger verken gryte eller panne for når de invaderer finner de alltid nok kyr som de bruker skinnet av til å koke flesket. Hver mann frakter med seg en jernplate og en liten bag med havremel. Når de har spist sitt kokt kjøtt legger de jernplaten på ilden og sprer på den en liten pasta av havre og vann og lager seg en kake i form av en flat kjeks som de spiser for behage sine mager.»<ref>Bell, Graham, side, 115, se litteraturliste</ref>

I motsetningen til den engelske adelen som ikke hadde noen romantiske idealer om å dele soldatenes levevis var det en absolutt nødvendighet for de skotske, et hardt levevis de hadde vendt seg til gjennom år av krig.