Redigerer Slaget ved Ilipa (avsnitt)

==Slaget==
Da Scipio trodde at systemet i hans troppeformasjoner var tydelig oppdaget hos de karthagenske kommandørene, gjorde Scipio sitt trekk. Først beordret han at soldatene skulle gis mat og bevæpnes før dagslyset kom. Så sendte han sitt kavaleri og sine lette tropper mot de karthagenske utpostene ved morgengry mens han rykket frem med sin hovedstyrke bak, hele veien frem til den karthagenske posisjonen. Denne dagen stod hans legionærer på flankene med spanjolene i sentrum. 

Karthagerne var overrasket over det plutselige angrepet til romerne og skyndte seg etter våpen og videre til sine posisjoner uten frokost. Hasdrubal trodde at Scipio ville sette sin styrke i den samme formasjonen som tidligere, og han satte derfor ut sine beste afrikanere i sentrum med spanske leiesoldater på flankene. Han kunne ikke forandre formasjonen etter at han oppdaget romernes nye formasjon da den angripende arméen var for nær.

De neste timene holdt Scipio sitt infanteri bak de lette troppene. Dermed forsterket han effekten av mangel på frokost hos sin fiende. Da han endelig bestemte seg for å angripe, ble de lette troppene kalt tilbake for å posisjonere seg bak legionærene på flankene før hovedangrepet begynte. Hans flanker rykket raskere frem enn spanjolene i sentrum slik at Scipio fikk en konkav, eller ''motsatt Cannae'', slaglinje. Videre utvidet den romerske generalen sine flanker ved å beordre de lette troppene på flankene til legionærene og kavaleriet på flankene til de lette troppene fremover og omsluttet dermed de karthagenske linjene på begge sider.

Mens han fremdeles holdt seg unna sentrum, angrep Scipios legionærer, lette tropper og kavaleri de halvtrente spanjolene på karthagernes flanker fra front, flanke og rygg respektivt. Det karthagenske sentrum var maktesløse og kunne ikke forsterke sine flanker med trusselen som de spanske styrkene utgjorde i front, men som fremdeles ikke hadde angrepet.

Med den uunngåelige ødeleggelsen av dens flanker, ble det karthagenske sentrum enda mer demoralisert og forvirret av nedtrampingen som deres egne elefanter gjorde da de ustyrlige elefantene ble drevet fremover mot sitt eget sentrum av det romerske kavaleriet som angrep flankene. Trette og sultne begynte karthagerne å trekke seg tilbake, først i sluttet orden. Men da Scipio begynte å bruke sin fordel ved å beordre sitt spanske sentrum inn i slaget, begynte formasjonene å smuldre opp. En massakre som kunne ha vært en rival til den i Cannae ble bare unngått av et plutselig skybrudd som stanset alle operasjoner på slagmarken og gjorde at de resterende karthagerne kunne søke tilflukt i sin egen leir.