Redigerer Slaget ved Gross-Jägersdorf (avsnitt)

== Ettervirkning ==
Mot slutten av dagen ble det klart at russerne hadde vunnet slaget og prøysserne måtte forlate slagmarken som tapere. [[Habsburgmonarkiet|Østerrikerne]] som var til stede i den russiske arméen rapporterte tilbake til [[Wien]] at det var «det blodigste slaget på 1700-tallet». Prøysserne tapte 5&nbsp;000 mann og russerne 5&nbsp;400 mann.

Selv om [[Fredrik II av Preussen]] gav røyken fra de brennende landsbyene skylden for tapet, fordi den gjorde det vanskelig å skille venn fra fiende, så skyldtes tapet til arméen, at prøysserne ikke var gode nok i lange bajonettkamper. Dette merket russerne seg også og tok stor bruk av dette i det kommende slaget. Etter seieren ble det forventet fra de fleste hold at Apraksin skulle kjøre over hele Øst-Preussen, men den forsiktige generalen stoppet fremrykkingen ved [[Königsberg]] og trakk seg så tilbake til Russland, visstnok for å støtte [[Peter III av Russland|Peter III]] som arving til tronen. En annen forklaring på retretten hans var en [[Kopper (sykdomé)|koppeepidemi]] som berørte den russiske arméen, sørlig [[kalmykia|kalmykkene]]. Langt flere av soldatene døde av epidemien enn i selve slaget.

I 240-årsfeiringen til minne om den russiske seieren, ble et panoramamaleri av slaget satt opp ved Friedlandporten i [[Kaliningrad]].