Redigerer Slaget ved Granikos (avsnitt)

== Slaget ==
[[Fil:Charles Le Brun, Le Passage du Granique, 1665.png|thumb|400px|Slaget ved Granikos, maleri av Charles Le Brun, 1665.]]
I henhold til Aleksanders biograf [[Arrianos]], møtte Aleksanders hær perserne den tredje dagen i mai. Hans nestkommanderende [[Parmenion]] foreslo å krysse elven lengre opp og angripe ved daggry neste dag, men Aleksander ville angripe øyeblikkelig. Aleksanders angrepslinje hadde tung [[makedonsk falanks]] i midten og kavalerister på begge flanker. Aleksander var sammen med [[kompanjong-kavaleriet]] på høyre flanke. Perserne forventet at hovedangrepet ville komme fra Aleksanders posisjon og flyttet enheter fra deres senter, som voktet elven, til denne flanken. Dette var i en tid med «heroisk krigføring». Persernes mål var å angripe Aleksanders person med all kraft og få ham drept, noe som ville avgjøre slaget.<ref name="pothos_Granicus" />

Slaget begynte med en skinnmanøvre fra kavaleriet på den makedonske venstre flanke, ledet av Parmenion. Perserne omgrupperte og slo angrepet tilbake.<ref>Arrianos: ''Anabasis Alexandri'', I.14.</ref> Aleksander ledet deretter sitt kavaleri i en vinkelformet angrep og slo inn i midten av den persiske linjen. Perserne gikk til motangrep med en skvadron adelsmenn til hest, og et antall persere av høy rang ble drept, skjønt Aleksander selv ble nær drept av de persiske brødrene Rhoesakes og Spithridates, sistnevnte den persiske satrapen, men ble reddet av en av sine offiserer, Kleitos Svarte. Så mange som åtte persiske kommandanter skal ha falt i slaget og to begikk selvmord etterpå. En vesentlig årsak til at perserne tapte var antallet persiske kommandanter som falt.<ref name="pothos_Granicus" />

Det greske kavaleriet snudde deretter mot venstre og valset opp med det persiske kavaleriet. Det åpnet seg opp et hull der de hadde vært, og det makedonske infanteriet slo gjennom og angrep det svake persiske infanteriet bak. Den makedonske falanksen angrep samtidig de greske leiesoldatene. Med mange av deres ledere døde, og det persiske infanteriet på flukt, og mens begge flankene med persiske kavaleri trakk seg tilbake, ble det sammenbrudd i midten. Infanteriet rømte og mange av dem ble drept mens de løp. Makedonerne omringet de gjenværende greske leiesoldatene som hadde kjempet for perserne.

Grekerne skal ha tapt mellom 300 og 400 menn. Persernes tap var på rundt 1 000 kavalerister og 3 000 infanterister. De overlevende blant greske leiesoldatene som var blitt etterlatt etter at det persiske kavaleriet hadde rømt slagmarken, forsøkte å forhandle en fredsavtale med Aleksander, men han aksepterte ingen. De ble alle sendt tilbake til Makedonia som [[slave]]r.<ref name="arrianos1-16-45">Arrianos, 1.16.45-50</ref>

Aleksander sendte 300 persiske rustninger til [[Parthenon]] i [[Athen]] som offergave til [[Athene]] og med følgende epigram:

:Ἀλέξανδρος Φιλίππου καὶ οἱ Ἕλληνες, πλὴν Λακεδαιμονίων, ἀπὸ τῶν βαρβάρων τῶν τὴν Ἀσίαν κατοικούντων, Alexandros Philippou kai hoi Hellēnes plēn Lakedaimoniōn apo tōn barbarōn tōn tēn Asian katoikountōn
::«Aleksander, sønn av Filip, og grekerne, unntatt lakedaemonierne [= Sparta], fra barbarene som bor i Asia.»<ref>Arrianos, 1.16.7</ref><ref>Lemprière, Nicholas; Hammond, Geoffrey; Walbank, Frank William (1972): [https://books.google.no/books?id=qpb3JdwuDQIC&pg=PA69&lpg=PA69&dq=Alexander,+son+of+Philipp,+and+the+Greeks,+except+of+Lacedaemonians,+from+the+barbarians+who+live+in+Asia&source=bl&ots=hDzPjclKaV&sig=1LvkSLoJtwa_JOQk6Zt1K3JPuKg&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiVgJP5zIbKAhWMXSwKHSFrBwMQ6AEIIDAD#v=onepage&q=Alexander%2C%20son%20of%20Philipp%2C%20and%20the%20Greeks%2C%20except%20of%20Lacedaemonians%2C%20from%20the%20barbarians%20who%20live%20in%20Asia&f=false ''A History of Macedonia: 336-167 B.C''], Clarendon Press, s. 69</ref>