Redigerer Slaget ved Glenn Máma (avsnitt)

== Slaget ==
[[Fil:Military Road Laragh-Glenmalure.jpg|thumb|Slaget ved Glenn Máma ble utkjempet i en dalgang i Wicklowfjellene om vinteren.]]
''Annalene av de fire mesterne'' har nedtegnet at Brian og Máel Sechnaill forente sine styrker<ref name="Annals"/> og i henhold til ''Ulster-annalene'' møtte de hæren fra Leinster og Dublin ved Glenmama på torsdagen den 30. desember 999.<ref name="Ulster568"/> Glenmama, i nærheten av [[Dunlavin]] i [[Wicklow]], var en festning fra oldtiden for kongene av Leinster.<ref name="Library"/> I henhold til Shearman var det en dal som delte en del av fjellkjeden [[Wicklowfjellene]].<ref name="Todd cxliv"/> Den nordlige fjellkjedene gikk fram til dagens by Dunlavin.

«Det synes som om de norrøne hadde forventet å nå fram til Dunlavin, og kanskje slå leir der for å møte styrkene fra Meath og Munster.»<ref name="Todd cxlv">Todd, s. cxlv</ref> Det synes for Shearman at Brian hadde forutsett deres bevegelser, og brøt deres retrettmuligheter «i et smalt dalpass» i Glenmama.<ref name="Todd cxlv"/> Uten plass for en regulært møte må den norrøne hæren ha flyktet nær umiddelbart.<ref name="Todd cxlv"/> Det meste av hæren samlet seg ved vadestedet ved Lemmonstown hvor det synes som om «tusenvis» ble hogd ned og drept.<ref name="Todd cxlv"/> Levningene av den slagne hæren flyktet rundt en og halv km til vadestedet [[Hollywood (Wicklow)|Hollywood]] og ble fullstendig nedkjempet ved vadestedet Horsepass ved elven [[Liffey]].<ref name="Todd cxlv"/>

En mindre del av hæren som var ridende på hester flyktet gjennom Glanvigha, muligens for å nå fram til vadestedet over Liffey ved Ballymore Eustace, og en del av dem ble drept da de krysset myrene i Tubber.<ref name="cxlvi">Todd, s. cxlvi</ref> En tredje gruppe flyktet fra dalen østover mot Bealach Dunbolg for å søke «ly i de ville avkrokene i Hollywood og Slieve Gadoe».<ref name="cxlvi"/> Brian og hans menn forfulgte dem og hans sønn Murchad skal etter sigende ha trukket Máel Mórda ned fra et tre som han gjemte seg i.<ref name="cxlvi"/>

Den felles hæren fra Munster og Meath beseiret den felles irsk-norrøne hæren fra Leinster og Dublin, og i henhold til propagandaskriftet ''Cogadh Gaedhel'' var slaget «blodig, voldsomt, heroisk, mandig; barskt, grusomt og hjerteløs;» og at de hadde ikke vært en større nedslakting siden 600-tallets slag ved Magh Rath.<ref name="Todd111">Todd, s. 111</ref> Senere historikere har vurdert slaget som avgjørende. Ó Corráin viser til det som «knusende nederlag» for Leinster og Dublin,<ref name="Corrain123">Ó Corráin, s. 123</ref> mens ''The dictionary of English history'' sier at slaget effektivt «slukket» det «desperate opprøret» til Leinster og Dublin.<ref>''The dictionary of English history'', s. 604</ref> Tradisjonen har nedtegnet at «sønnen til danenes konge», Harald Olavsson, ble drept i flukten og gravlagt i den ukjente kirkegården Cryhelpe.<ref name="cxlvi"/><ref group=note>Harald Olavsson er listet i ''Annalene til de fire mesterne'' som «Aralt, sønn av Amhlaeibh»; og av James Henthorn Todd (s. cxlvi) som «Harold, sønn av Amlaff». I henhold til Downham (side 245) kan han «bli identifisert som en sønn av Amlaíb mac Sitric (død 980) og som en bror av Ragnall (død 980), Glúniarann (død 989) og Sitriuc (død 1042)»</ref>

Brian tok  [[Máel Mórda mac Murchada|Máel Mórda]] av Leinster til fange og holdt ham fengslet inntil han ble utvekslet mot gislene til mennene fra Leinster.<ref name="Corrain123"/> Det ble sagt at 7000 norrøne menn falt i slaget.<ref name="MacManus 276">MacManus, s. 276</ref> Dette var på en tid da krigføring ble utkjempet i en meget begrenset skala, og angripende hærer besto vanligvis av mellom et hundre og to hundre mann.<ref name="Hudson86"/> Viktigst for de historiske hendelsene var at de norrønes nederlag etterlot vegen til Dublin åpen, «fri og uhindret for de seierrike legionene til Brian og Maelsechlainn».<ref name="cxlvi"/>