Redigerer Slaget ved Flodden Field (avsnitt)

== Surreys marsj og invitasjon til Jakob ==
Tidlig i september var jarlen av Surreys oppbud fullstending, og den gamle generalen hadde da rundt 26 000 mann under sin kommando. Hovedsakelig besto hans styrke av bueskyttere og andre [[infanteri]]ster med [[hellebard]]er, den engelske versjonen av den kontinentale hellebarden, et rundt 2,5 meter langt våpen med et fryktinngytende øksehode som kunne både stikke og flenge. Alle var til fots, unntatt [[William Dacre, 3. baron Dacre]], som hadde med seg en avdeling lett [[kavaleri]] på 1 500 mann. Surrey var nervøs for at skottekongen skulle kunne unnslippe slik han hadde gjort i sin invasjon i [[1497]]. For å sikre seg at han ble værende sendte Surrey en budbringer fra sin base i nærheten av [[Alnwick]] med en invitasjon til møtes til slag den [[9. september]]. Kong Jakob svarte med sin egen beskjed hvor han annonserte sin hensikt å vente på jarlen av Surrey fram til ettermiddagen den samme dagen.

Jakobs grunner for å akseptere utfordringen er uklar. De fleste skotske kommandanter siden [[Robert Bruce]] hadde unngått storslåtte slag med engelskmennene om ikke omstendighetene var usedvanlig gode. Den tradisjonelle forklaringen er at han hadde overdrevne forestillinger om gammeldags ære og ridderlighet, skjønt det kan ha vært to andre grunner som påvirket skottenes konge.

For det første synes det åpenbart at Jakob hadde stor tro på at hæren hans var like sterk og tallrik, om ikke sterkere og  mer tallrik, enn den hans fiende rådde over. Han var stolt over sine kanoner og sine spydmenn og ivrig etter å la dem prøve seg i kamp. De engelske [[langbue]]ne var farlige våpen i hendene på dyktige soldater, men mange i skottekongens hær var innkapslet i den mest moderne rustning eller bar med seg tunge treskjold for å parere effekten av det farlige engelske pilregnet.

For det andre hadde han valgt en sterk posisjon for å møte et frontalangrep fra Surrey. Rett over elven [[River Tall]] ved [[Ford Castle]] lå den nordøstlige fjellrekken [[Cheviot Hills]]. Den høyeste av disse toppene var Flodden Hill, i de dager en treløst område som strakte seg over 150 meter over havet. Fra Flodden falt terrenget mot nordvest før det igjen hevet seg mot Branxton Hill. Mot vest var ankomsten dekket av Moneylaws Hill. Hele posisjonen minnet en stor uregelmessig hesteskoform med en åpen ende østover mot fjellrekken. Det var her, i en stor naturlig festning at kong Jakob hadde plassert sin hær. [[Slaget ved Bannockburn]] hadde vist hvor viktig det var å velge en god posisjon ved slag, men posisjonen ved Flodden var, om noe, ''for'' sterk: et hvert forsøk på et direkte angrep ville ha vært militært selvmord. Skottens konge var ingen Robert Bruce, og jarlen av Surrey var ingen kong [[Edvard II av England|Edvard II]].