Redigerer Slaget ved Chalons (avsnitt)

==Styrker==
[[Fil:450 roman-hunnic-empire 1764x1116.jpg|350px|thumb|right|Romerriket (gult) og hunernes rike (oransje) omkring 450]]
Begge arméene bestod av kjempende fra mange folkeslag. Jordanes skriver at Aëtius sine allierte inkluderte ved siden av vestgoterne både saliske og ripuariske [[frankere]], [[sarmatere]], [[Armorica|armorikere]], liticiere, [[burgundere]], [[saksere]], olibronere (som han beskriver som «en gang romerske soldater og nå blomsten i de allierte styrkene») og andre [[keltere|keltiske]] eller [[germanere|germanske]] stammer.

Jordanes' liste for Attilas allierte inkluderer [[gepider|gepidene]] under deres kong [[Ardarik]], i tillegg til [[østgoterne|østgotisk]] armé ledet av brødrene Valamir, [[Teodemir]] (far til den senere østgotiske kong [[Teoderik den store]]) og Vidimir, grener av [[amaliene]]. Sidonius gir en mer omfattende liste av allierte: [[rugiere]], gepider, [[geloniere]], bugundere, [[skirere]], bellonotiere, [[neuriere]], [[bastarnaere]], [[thuringiere]], [[bructeriere]] og frankere som levde langs [[Neckar]]. E.A. Thompson trekker flere av disse navnene i tvil:
:Bastarnere, bructeriere, geloniere og neuriere hadde forsvunnet hundrevis av år før hunernes tid, mens bellonotti aldri hadde eksistert i det hele tatt. Antagelig tenkte den lærde poeten på ballonitiere, et folkeslag oppfunnet av [[Valerius Flaccus]] nesten fire århundrer tidligere.

På den andre siden tror Thompson at tilstedeværelsen til burgundere på hunisk side er troverdig og bemerker at en gruppe er dokumentert å ha blitt igjen øst for Rhinen. Han tror at de andre folkeslagene bare Sidonius nevner, rugierne, skirerne og thuringerne, antagelig deltok i slaget.

Men antallet deltakere på begge sider er spekulativt. Jordanes sier at antallet døde fra dette slaget er 165 000, ekskludert tapene til den frankisk&ndash;gepidiske trefningen før hovedslaget. [[Hydatius]], en historiker som levde under Attilas invasjon, rapporterte antallet til 300 000 døde. Ingen primærkilder gir overslag over antallet deltakere.

Tallene til både Jordanes og Hydatius er usannsynlig høye. Thompson bemerker i en fotnote at «jeg tviler på at Attila kunne ha forsynt en hær på selv 30 000 mann». Til sammenligning opprettholdt Romerriket tidlig i det [[3. århundre]] tretti [[romersk legion|legioner]] med rett under 5200 menn i hver legion. Dersom vi antar den generelle antagelsen at antallet støttetropper tilsvarte antallet [[romersk legionær|legionær]]er, legg til [[pretorianergarden]] på 5000 menn og seks urbane [[Kohort (militær)|kohorter]], ser vi at Romerriket på sin høyde hadde totalt 323 000 soldater spredt utover sine territorier.

Et bedre anslag over antallet krigere kan finnes i studiene av ''[[Botitia Dignitatum]]'' av [[A.H.M. Jones]]. Dette dokumenter er en liste av embetsmenn og militære enheter som sist ble oppdatert i de første tiårene i det 5. århundre. ''Notitia Dignitatum'' lister opp 58 forskjellige regulære enhet og 33 ''[[limitanei]]'' som tjente enten i de galliske provinsene eller på grensene i nærheten. Totalt i disse enhetene, basert på analysene til Jones, er 34 000 for de regulære enhetene og 11 500 for ''limitanei'', eller rett under 46 000 totalt. Mens de romerske styrkene i Gallia hadde blitt mye mindre på denne tiden, og vi aksepterer at det totale antallet som kjempet  med Teoderik og Aëtius, skulle vi ikke være langt unna. Ved å anta at de romersk-gotiske og hunniske styrkene var omtrent like store, involverte slaget totalt rett under 100 000 krigere, ekskludert tjenere og de som fulgte leiren som vanligvis aldri blir nevnt.