Redigerer
Slaget ved Bunker Hill
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Slaget== Om kvelden den [[16. juni]] ledet den amerikanske obersten [[William Prescott]] 1500 menn inn på halvøya. Til å begynne med var Putnam, Prescott og deres ingeniøroffiser, kaptein [[Richard Gridley]], uenige om hvor de skulle lokalisere sitt forsvar. Breeds Hill ble sett på som lettere å forsvare, og de bestemte seg for å legge sin ytre forsvarslinje der. Prescott og hans menn brukte Gridleys markeringer og begynte å grave en befestning som var 50 meter lang og 25 meter bred med skyttergraver og jordvoller. De utvidet mot Charles-elva til høyre og begynte å forsterke et gjerde som gikk til venstre. Tidlig i gryningen, rundt 04.00, ble det nye festningsverket oppdaget fra HMS ''Lively''. Skipet åpnet ild og stoppet midlertidig amerikanernes arbeid. Admiral Greeves som var ombord på sitt flaggskip, HMS ''Somerset'', våknet irritert av skuddene han ikke hadde beordret. Han beordret at ilden skulle opphøre, bare for å trekke ordren tilbake da han kom opp på dekk og så arbeidet. Han beordret at alle de 128 kanonene i havnen skulle åpne ild mot den amerikanske posisjonen. Bredsidene viste seg å være stort sett ineffektive, siden skipene ikke klarte å heve kanonene nok til å nå festningsverkene. På den andre siden av den trange kanalen, i Boston, stod general Gage, hans stab og lojalisten Abijah Willard. Han så sin svigerbror oberst Prescott gjennom et teleskop. «Vil han kjempe?» spurte Gage. «Jeg kan ikke snakke for hans menn,» svarte Willard, «men Prescott vil kjempe mot deg til helvetes porter.» Prescott levde opp til Willards ord, men hans menn var ikke like resolutte. Da en ung menig fikk side hode revet av av en kanonkule, gav Prescott ordre om å begrave mannen raskt og i stillhet, men i stedet gav en stor gruppe menn ham en skikkelig begravelse og flere av dem deserterte kort tid etterpå. Det tok nesten seks timer å organisere en infanteristyrke, samle dem og inspisere mennene. General Howe skulle lede hovedangrepet, drive rundt amerikanernes venstre flanke og ta dem i ryggen. Brigadegeneral [[Robert Pigot]] på den britenes venstre flanke skulle lede frontalangrepet på de fremre forsvarsposisjonene. Major [[John Pitcairn]] ledet flanken eller reservestyrken. Det tok flere turer i langbåter å samle Howes styrker i det nordvestlige hjørnet av halvøya, kjent som Moultons Hill. På en varm dag med ulljakker og full feltoppakning på rundt 30 kg, var britene endelig klar rundt klokka 14.00. [[Fil:Bunker Hill by Pyle.jpg|thumb|left|250px|''The Battle of Bunker Hill'', [[Howard Pyle]], 1897]] Amerikanerne så denne aktiviteten og hadde også bedt om forsterkninger. Den eneste troppene som kom seg til de fremre posisjonene var to regimenter fra New Hampshire på 200 menn under [[John Stark]] og [[James Reed]]. Starks menn plasserte seg langs gjerdet til venstre, den nordre enden av den amerikanske posisjonen. Siden lavvann åpnet et gap langs [[Mystic (elv)|Mystic-elva]], forlenget de raskt gjerdet med en kort steinmur i nord som endte ved vannkanten på en liten strand. Gridley eller Stark plasserte en stake rundt 30 meter foran gjerdet og beordret at ingen skulle skyte før soldatene passerte den. Men menig [[John Simpson]] fulgte ikke ordren og skjøt så snart han hadde klart sikte, og han startet dermed slaget. General Howe satte inn både jegerkompaniene og grenadererne til alle regimentene som var tilgjengelige. Langs den smale stranden på sin høyre flanke, plasserte Howe sitt lette infanteri. De stilte opp fire i dybden og flere hundre i bredden ledet av offiserer i røde jakker. Bak den røffe steinmuren stod Starks menn. I midten av de britiske linjene stod Reeds menn og resten av Starks regiment fra New Hampshire ved gjerdet mellom stranden og skyttergravene. Mot disse stilte Howe opp alle grenaderene fra flankekompaniene i første linje og støttet dem med 5. og 52. regimentenes linjekompanier. Angrepet på selve festningsverket ble ledet av brigadegeneral Robert Pigot som ledet de 38. og 43. linjekompaniene, sammen med Marines. Prescott mistet jevnt og trutt menn. Han mistet svært få i selve beskytningen, men måtte ha ti frivillige til å bære hver såret mann tilbake. Andre dro nytte av forvirringen og sluttet seg til tilbaketrekningen. To generaler sluttet seg til Prescotts styrke, men begge nektet å kommandere og kjempet som individer. En av disse var dr [[Joseph Warren]], presidenten av rådet og fungerende leder for Massachusetts revolusjonære styresmakt (hans forfremmelse til generalmajor var ennå ikke trådt i kraft). Den andre var [[Seth Pomeroy]]. Innen slaget startet var antallet forsvarere på rundt 1400, og de stod ovenfor 2600 regulære soldater. Det første angrepet på både gjerdet og festningsverket ble møtt med samlede salver på kort hold og slått tilbake med tunge britiske tap. Reservene som var samlet rett nord for byen, ble også skadet på grunn av rifleskudd fra et kompani i byen. Howes menn samlet seg på nytt på marken og gjorde et nytt mislykket angrep på muren. Amerikanerne hadde mistet all ilddisiplin. I tradisjonelle slag i det [[18. århundre]], skjøt, ladet og flyttet mennene i kompaniene seg på spesifikke ordrer, slik de ble opplært til. Etter sin innledende skuddsalve, kjempet amerikanerne som individer, og hver mann skjøt så raskt som han kunne lade og finne et mål. Britene trakk seg tilbake nesten til sin opprinnelige posisjon på halvøya for å samle seg. Marinen, sammen med artilleriet fra Copps Hill på Boston–halvøya, skjøt brannskudd inn i Charlestown. Alle de rundt 400 bygningene og havnen ble fullstendig nedbrent, men snikskytterne trakk seg uskadet ut. Det tredje britiske angrepet tok festningsverket på grunn av en rekke faktorer. Britiske reserver var inkludert i dette angrepet og begge flankene konsnetrerte seg om festningsverket. Amerikanerne gikk også tom for ammunisjon, noe som reduserte slaget til en kamp med [[bajonett (våpen)|bajonett]]er, men de fleste amerikanske soldatenes musketter hadde ikke bajonetter.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon