Redigerer Slaget ved Brander Pass (avsnitt)

== Brander-passet ==
Alexander MacDougall, for gammel og syk til selv å delta i kampene, lå i [[Dunstaffnage Castle|festningen sin i Dunstaffnage]], og gjennom hele perioden var hans eldste sønn, John Bacach, den viktigste krigslederen til klan MacDougall. Sommeren 1308, muligens sent i august, tok hæren hans posisjon i det trange passet Brander, der elven Awe skjærer seg gjennom den sørlige skråningen av fjellet Ben Cruachan på vei ned fra innsjøen [[Loch Awe]].<ref name="Robertson"/> Imidlertid er det bare [[John Barbour]]s hyldningsdikt ''The Brus'' (fra slutten av 1300-tallet) som plasserer slaget; den nevner ikke passet ved navn, men beskrivelsen passer.<ref name="RoyalCommission">[https://archive.today/20121223225942/http://canmore.rcahms.gov.uk/en/site/23440/ ''Site Record for Fanans''], Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Scotland</ref> Det store antallet [[varde]]r rundt broen over Awe kan gi en viss støtte til stedet.<ref name="RoyalCommission"/>

Brander-passet gir plass til kun en trang vei land siden av fjellet, et av de høyeste i Skottland med sine 1126 meter, og det var her John Bacach aktet å legge bakholdet. Selv observerte han sine disposisjoner fra et skip på Loch Awe. Mennene hans var gjemt i høyere oppe på åssiden, med utsikt over den smale stien gjennom passet, og kunne rulle store steiner nedover åssiden.<ref name="Magnusson_177"> Magnusson (2000), s. 177</ref> Bruce hadde nå lært nok om geriljakrigføring og hadde nok menn til å omgå en slik felle. Et parti lojale skotske bueskyttere kommandert av [[James Douglas (Svarte-Douglas)|James Douglas]] klatret enda høyere opp Ben Cruachan og – helt uten å bli sett – plasserte seg i fiendens rygg. Da MacDougalls angrep, ble de fanget i en skrustikke, med kong Robert som kom nedenfra og Douglas ovenfra. Mennene i Argyll fikk en skur av piler bakfra og møtte en aggressiv kamp med sverd forfra.<ref name="Magnusson_177"/> De vaklet og brøt av. De ble jaget vestover over elven Awe hele veien tilbake til Dunstaffnage, mens John rømte nedover innsjøen i skipet sitt og søkte tilflukt i England. Alexander MacDougall overga seg og underkastet seg Robert Bruce, men året etter sluttet han seg til sønnen i eksil, og døde i [[1310]] i tjeneste for Edvard II.<ref name="Traquair"/><ref>Prebble (1981)</ref>

Kampanjen i 1307 og 1308 avsluttet den interne trusselen mot den skotske kongen. Alle hans Comyn-fiender hadde blitt drept eller forvist og landområdene deres gått tapt. De overlevende hadde ikke lenger noen maktbase i Skottland, og kunne bare fortsette kampen som frivillige i den engelske hæren. Ikke desto mindre gjensto en arv av bitterhet, for til slutt å komme tilbake til Skottland i 1332, under umåtelig andre omstendigheter.