Redigerer Slaget ved Blue Licks (avsnitt)

==Slaget==
Kentuckierne nådde Licking River morgenen [[19. august]], nær en kilde og en [[salt]]kilde kjent som Lower Blue Licks. På den andre siden av elva kunne de se noen få indianerspeidere. Bak indianerne var en høyde som elva gikk rundt. Oberst Todd kalte sammen sitt råd og spurte Boone, den mest erfarne skogsmannen, om hans vurdering. Boone var blitt stadig mer mistenksom over den for opplagte stien som indianerne dro langs og advarte sine medoffiserer om at han trodde indianerne forsøkte å trekke dem inn i et bakholdsangrep.

Major McGary som tydeligvis var ivrig etter å vise at han ikke var feig slik Todds tidligere kritikk hadde antydet, ba om et umiddelbart angrep. Han steg til hest og red over vadestedet i elva og skrek «de som ikke er feiginger, følg meg.» Mennene begynte å følge etter i likhet med offiserene som håpet i det minste å klare å gjennomføre et angrep i full orden. «Vi er alle slaktede menn,» sa Boone idet han krysset elva.

[[Fil:Blue Licks monument.jpg|thumb|Monumentet ved Blue Licks Battlefield State Park, fotografert i 2006 under en markering av årsdagen for slaget.]]
På den andre siden av elva steg de fleste mennene av hestene og dannet en slaglinje på tre eller fire avdelinger. De rykket frem opp på høyden med Todd og McGary i sentrum, Trigg på høyre og Boone på venstre. Som Boone hadde mistanke om ventet Caldwells styrke på den andre siden av høyden, skjult i ravinene. Idet kentuckierne nådde et åpent område, åpnet indianerne ild med ødeleggende effekt. Etter bare fem minutter gav kentuckiernes sentrum og høyre flanke etter, bare Boones menn på venstre flanke klarte å rykke fremover. Todd og Trigg som var lette mål på hesteryggen, ble raskt skutt ned.

Kentuckierne begynte å flykte i vill uorden ned høyden og kjempet mann mot mann mot indianerne som hadde kommet rundt på flankene. McGary red opp til Boones kompani og fortalte ham at alle trakk seg tilbake og at Boone nå var omringet. Boone samlet sine menn for å trekke seg tilbake. Han tok tak i en rytterløs hest og beordret sin sønn, Israel Boone, om å stige opp og flykte. Israel nektet å forlate sin far og ble skutt gjennom nakken mens Daniel lette etter en hest til. Boone så at hans sønns sår var dødelig og flyktet. Ifølge en legende, gjemte Boone liket av sin sønn før han forlot åstedet, men i virkeligheten hadde han ikke tid til dette.