Redigerer Slaget ved Alesia (avsnitt)

==Historisk rekonstruksjon==
[[Fil:Siege-alesia-vercingetorix-jules-cesar.jpg|thumb|250px|[[Vercingetorix]]' overgivelse til [[Julius Cæsar]]]]
I flere år var slagstedet ukjent. Motstridende teorier fokuserte i første omgang på to byer, Alaise i Franche-Comté og Alise-Sainte-Reine i Côte-d'Or. Keiser [[Napoleon III]] av Frankrike støttet den sistnevnte teorien, og finansierte i 1860-årene arkeologiske utgravinger som fant bevis på romerske leirer i det aktuelle området. Napoleon bestemte dermed at en statue av Vercingetorix skulle reises i ruinene som var avdekket. Den eksakte lokaliseringen av Alesia ble ikke gjort før i 2004, ved hjelp av luftfotografering.

Selv om forskere har fastlagt lokaliseringen av slagstedet har usikkerheten rundt, og validasjonen av, Alise-Sainte-Reine-teorien vedvart. Et av problemene med denne teorien er at topografien i området ikke stemmer overens med Cæsars beskrivelse. Området er også for lite til å kunne ha rommet 80&nbsp;000 soldater, i tillegg til kavaleri og sivile.

En annen teori legger slagstedet til Chaux-des-Crotenay, i tilløpet til [[Jurafjellene]]. Innledende undersøkelser har avslørt et system med romerske fortifikasjoner som stemmer godt overens med Cæsars beskrivelser, men grundigere undersøkelser må til for å bekrefte lokaliseringen av Alesia.

I [[Asterix]] er denne usikkerheten rundt lokaliseringen av Alesia komisk fremstilt som en gjenspeiling av gallisk stolthet. Komiserien beretter om Asterix og [[Obelix]]' møte med gallere som var kjent med Cæsars felttog, og som husker Vercingetorix’ seier i [[slaget ved Gergovia]], men som nekter å snakke om Alesia og insisterer på at ingen vet hvor det er.

Nøyaktige estimater om størrelsen på hærene involvert i slaget, og antall døde, er vanskelig å utføre. Slike tall har alltid vært offer for propaganda, og er også av den grunn lite troverdige. Cæsar, i hans De Bello Gallica, beretter om en gallisk hjelpestyrke på 250&nbsp;000 mann, som trolig er en overdrivelse for å forsterke hans seier. Uheldigvis er alle kildene om slaget romerske, og derfor trolig full av feilinformasjon. Moderne historikere mener at et tall mellom 80&nbsp;000 og 100&nbsp;000 er mer troverdig. Det eneste som er sikkert er at hver soldat i Cæsars legioner fikk utlevert en gallisk slave hver, noe som tilsier ca. 40&nbsp;000 fanger. Den galliske hjelpestyrken ble trolig påført store tap, som hærer på flukt fra romersk kavaleri vanligvis gjorde.