Redigerer Slaget ved Agincourt (avsnitt)

== Slagorden ==
Dagen før slaget skal ha vært en dag for soldatene i den engelske styrken til ettertanke og [[skriftemål]], slik at de kunne være forberedt på å møte døden som de ville kunne lide under slaget. De adelige deltakerne hadde imidlertid en mindre sjanse for å bli drept, da disse kunne være nyttige for senere utbetalinger av løsepenger for dem som fikk tatt dem til fange. De øvrige soldatene, herunder langebueskytterne, kunne imidlertid ikke forvente å bli møtt med noen nåde og gikk den sikre død i møte ved et nederlag.

=== Den engelske styrken ===

Henrik V plasserte deler av styrken i skogen på siden av det i underkant 700 meter brede dalsøkket. 

Kommandantene var:<ref>Barker, sidene 271 og 290</ref> 

* Den offensive høyre flanken: [[Edward av Norwich, 2. hertug av York|hertugen av York]]
* Hovedstyrken i sentrum: Henrik V selv
* Den tilbaketrukne venstre flanken: [[Thomas de Camoys, 1. baron Camoys|lord Camoys]]
* Langbueskytterne: sir [[Thomas Erpingham]]

=== Den franske styrken ===

De franske strykene var seiersikre før slaget, både på grunn av sin overtallighet og at styrken var mer uthvilt, men også fordi deres overvekt av adelsmenn angivelig skulle ha en større militær betydning og dyktighet enn de engelske langbueskytterne som var rekruttert blant folk som levde i mer beskjedne kår. Dette medførte en undervurdering av langbuenes betydning.<ref name="Mortimer421" /> 

Kommandantene var [[Charles d'Albret]] som øverstkommanderende og [[Jean II Le Maingre|Jean Le Maingre]], som hadde kommandoen over de offensive styrkene i front. De øverste franske adelsmennene så imidlertid seg selv som sine egne kommandanter, til tross for at Charles d'Albret og Jean Le Maingre var profesjonelle soldater. Det var derfor vanskelig for dem å utøve en effektiv kontroll og kommando over deler av den franske adelen i sine styrker, som hadde en høyere adelig rang enn dem selv.<ref>Cawley, Charles: ''Medieval Lands, France, Gascony, Sires d'Albret'', (2010).</ref><ref>Encyclopædia Britannica Online. Besøkt 17. november 2010</ref>

Den franske oppstillingen i tre rekker gjorde at de tok sikte på å tidlig komme i nærkamp med de engelske soldatene, slik at langbuenes ble ubrukelige ut fra faren for å treffe sine egne soldater. Det var konkurranse fra de franske adelsmennene om å få komme i første linje, slik at de kunne få løsepenger for de av motstandernes adelsmenn de tok til fange.<ref>Rogers, Clifford J.: ''The Battle of Agincourt'' i Villalon, L. J. Andrew; Kagay, Donald J.: ''The Hundred Years War. 2''. Boston, 2008, Brill. side 107. ISBN 9789004168213.</ref> Connétable d'Albret ble drept i slaget.