Redigerer Slaget på Re (avsnitt)

===Slaget===
Selve slaget er et av de bedre dokumenterte slagene fra perioden og er skildret både i [[Magnus Erlingssons saga]] i [[Heimskringla]] og i [[Fagrskinna]]. Disse sagaene ble skrevet mens det enda var folk i live som hadde deltatt i slaget, slik at sagaen i dette tilfelle er mer «samtidshistorie» enn «forhistorie», og de to kildene gir trolig en relativt presis skildring av hendelsene.<ref>{{Kilde www|forfatter=Per Thoresen|tittel=Slaget på Re|url=http://www.remiddelalderdager.no/uploads/1/3/7/5/13751207/artikkel_p._thoresen_rettet.pdf|utgiver=Re middelalderdager|besøksdato=2013-12-27|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131228044420/http://www.remiddelalderdager.no/uploads/1/3/7/5/13751207/artikkel_p._thoresen_rettet.pdf|arkivdato=2013-12-28}}</ref>

Da Orm kongebror og kong Magnus Erlingsson var kommet til Ramnes gård med omkringliggende gjerder, så de birkebeinerne på en gård lengre vekk. Det det var bitende kaldt og svært mye snø. Birkebeinerne var enda ikke kommet i marsj og var fortsatt spredt utover. Det ga Orm kongebror tid nok til å forberede en slagmark foran Ramnes. Han gav ordre om å trampe ned den dype snøen for å preparere et felt på begge sider av den brede landeveien fra nord der Øystein måtte rykke fram på vei mot Tønsberg. Sine beste styrker konsentrerte han tvers over veien, mellom de to tiltrampede feltene.

Birkebeinerne hadde flere menn, og vurderte det slik at de ville kunne vinne over kongshæren ved ren talloverlegenhet. Snøen var imidlertid så dyp at hæren bare kunne angripe langs landsveien. Den dype snøen gjorde at de bare kunne sloss effektivt på veien, og derved kom bare fronten av kolonnen i kontakt med Orms styrker, slik at Øystein Møyla ikke hadde mulighet til å dra nytte av sin tallmessige overlegenhet. Da birkebeinerne rykket fram langs veien, ble de angrepet i flankene fra de vel forberedte feltene på begge sider av veien. Birkebeinerne forsøkte de å vide ut fylkingen i bredden, men mislyktes fordi snøen var så dyp at mennene som gikk ved siden av veien ikke kunne holde følge med hovedfylkingen eller bruke våpnene skikkelig, og derfor ble lette bytter for kongens menn.

Øystein Møyla gikk, i tråd med tradisjonen, til kamp i spissen med sitt merke, men befant seg snart i en uheldig posisjon. De fremste rekker av hæren hans kom under angrep på begge flanker. Bare en liten del av birkebeinerhæren kunne komme til i kampen, mens kongens menn hadde god plass. Kongens hær var dessuten også bedre utrustet, og mennene bedre trent og mer våpenføre. Samtidig kunne bueskytterne til kong Magnus og Orm kongebror lett skyte ned mennene som hverken kom hit eller dit i den dype snøen. Det ble trangt på veien for birkebeinerne idet de kongens menn kuttet ned de forreste rekkene og begynte å drive dem tilbake.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Ukjent, oversatt av Edvard Eikill|redaktør=Torgrim Titlestad|tittel=Fagerskinna|utgivelsesår=2008|forlag=Saga bok|isbn=978-82-91640-28-0|kapittel=129 Kong Magnus får seier|side=417-418|url=http://www.erlingskjalgssonselskapet.com/downloads/Fagerskinna-2008.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131227233102/http://www.erlingskjalgssonselskapet.com/downloads/Fagerskinna-2008.pdf|arkivdato=2013-12-27}}</ref>

Trengselen utløste en katastrofe for birkebeinerne. Mange ble presset ned i grøftene og enda flere ble massakrert av kongshæren som ikke gav nåde. Øystein Møyla valgte å flykte, mens hæren hans ble oppløst i panikk og la på sanseløs flukt. Etter kort tid var veien forvandlet til en dynge av lik med hundrevis av drepte. Under forfølgelsene ble enda flere tatt igjen og hugget ned. Øystein Møyla kom seg til et hus i nærheten, der han bad bonden om å gjemme ham. Bonden svarte ham med et øksehugg som drepte tronpretendenten.

Etter en engelsk kilde skulle 400 ha blitt drept og resten drevet på vill flukt. En del av hæren flyktet til Trøndelag og en del til grensebygdene mot [[Sverige]]. I mellomtiden fant kongens menn liket av Øystein Møyla, som ble båret til Ramnes gård der kong Magnus Erlingsson oppholdt seg. Han ønsket å få den døde identifisert, og spurte om noen kunne gjenkjenne liket. En såret birkebeiner, som satt i stuekroken, så liket av Øystein Møyla og angrep kongen og Orm kongebror med en øks. Han rakk å skade kong Magnus i skulderen og å hugge etter Orm før han selv hadde så mange våpen i seg at han knapt kunne falle. Da kampen var over, kunne kongsmennene se at han hadde slept tarmene etter seg da han angrep kongen, og den døde fikk mye ros for sitt heltemot.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sturlason, S.|år=ca. 1220|tittel=Magnus Erlingssons saga|url=http://www.olhov.net/magnerl.html|besøksdato=2013-12-27}}</ref>