Redigerer Slaget på Bergens våg (avsnitt)

=== Det ostindiske kompanis handelskonvoi ===

[[Fil:PieterdeBitter.jpg|thumb|left|upright|Den nederlandske kommandøren [[Pieter de Bitter]].<br /><small>Stikk av J. W. Bloem.</small>]]
Det ostindiske kompani sendte en konvoi til Europa to ganger om året. Da en ny krig var under oppseiling, gav man kommandoen til den erfarne og kamptrente [[flaggkommandør]] [[Pieter de Bitter]] (ca. 1620–66). Han fikk dermed ansvar for den mest verdifulle lasten kompaniet hadde sendt fram til da – lasten var så stor fordi man ikke visste hvor lenge en kommende krig ville kunne hindre nye leveranser. 

Bitters flåte forlot [[Malayarkipelet|det indonesiske arkipel]] [[første juledag|1. juledag]] [[1664]] med ordre om å unngå kontakt med engelske styrker. Da nyhetene nådde ham om at krigen var brutt ut og at engelskmennene hadde seiret ved Lowestoft, antok Bitter at det ikke var mulig å gå gjennom Den engelske kanal, og bestemte seg for å gå rundt Skottland for å nå nederlandske havner fra Nordsjøen. 29. juni 1665 kom flåten ut for en storm som førte til at skipene kom fra hverandre, men de fleste ble senere samlet i Bergen. Her mottok Bitter ordre fra Nederland om å vente i den nøytrale havnen til en støttekonvoi kunne sendes.<ref name=MichaelBreet/>
 
Den nederlandske handelsflåten som lå i Bergen havn bestod av rundt seksti skip. Ti av disse var skip fra [[Det nederlandske ostindiske kompani]], og var fylt med luksusvarer. Totalt hadde lasten en verdi på europeiske markeder på rundt 11 millioner [[gylden]], eller tre millioner danske [[riksdaler]], mer enn den totale årlige inntekten til den danske kronen. Nederlenderne hadde betalt tilsvarende 36 tonn [[gull]], eller {{Formatnum:3648490}} gylden for lasten.

Ikke hele flåten til Det nederlandske ostindiske kompani lå i Bergen. «Muskaatboom» (innkjøpsverdi på varene ombord: 293&nbsp;688 gylden) forsvant i en storm nær [[Madagaskar]] og «Niewenhoven» (innkjøpsverdi på varene ombord: 77&nbsp;251 gylden) og «Ooievaar» hadde søkt havn i [[Trondheim]]. Bortsett fra «Diemermeer» og «Amstelland» var alle skipene tungt bevæpnet, mange var spesialbygde skip med kombinert funksjon både som handelsskip og krigsskip.
{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
;Skip som ankom Bergen 29. juli <!-- en:wp skriver de 19. July juliansk -->
* «Kogge» (innkjøpsverdi på varene ombord: 67 972 gylden)
* «Diemermee» (innkjøpsverdi på varene ombord: 272 087 gylden) 
* «Jonge Prins» (innkjøpsverdi på varene ombord: 438 407 gylden)
;Skip som ankom Bergen 8. august <!-- en:wp skriver 29. July, rimeligvis også juliansk -->
* «Walcheren» (innkjøpsverdi på varene ombord: 346 964 gylden) 
* «Phoenix» (innkjøpsverdi på varene ombord: 297 326 gylden)
* «Slot Hooningen» (innkjøpsverdi på varene ombord: 386 122 gylden)
* «Brederode» (innkjøpsverdi på varene ombord: 296 733 gylden)
* «Rijzende Zon» (innkjøpsverdi på varene ombord: 288 400 gylden)
* «Wapen van Hoorn» (innkjøpsverdi på varene ombord: 300 464 gylden)
* «Amstelland» (innkjøpsverdi på varene ombord: 282 785 gylden). 

;Skipene var fylt med luksusvarer innkjøpt i Asia. Dette var blant annet:
* Fire millioner [[Jin (mål)|jin]] med [[pepper]] 
* 440 000 [[skålpund|pund]] med [[kryddernellik]]
* 314 000 pund med [[muskat]]
* 121 600 pund med muskatblomster<!--- Engelsk:Mace--->
* Rundt en halv million pund [[kanel]]
* 18 000 pund [[ibenholt]]
* 8 690 jin med [[silke]]
* Rundt 200 000 andre stoffstykker
* 22 000 pund med [[indigo]]
* 18 151 [[perle]]r 
* 2 933 [[rubin]]er
* 3 084 [[diamant]]er
* 16 580 ulike ting av [[porselen]]<br /> 
|}

Man har i dag [[dagbok]]en til den nederlandske legen Wouter Schouten som beskriver hvordan det var å være mannskap i den nederlandske flåten. Han beskriver også hvordan folk i Bergen tok i mot de nederlandske sjømennene: «...dar i Bjørgvin vurdo me fagnade med ein Godvilje, Undring og Glede, som var yver all Maate. Menn og Kvende, Rike og Faatøke, Store og Smaa bad oss velkomne etter dan langa Ferdi, og vore Skip vurdo stendugt vitjade af Menn og Konor og Born, nyfikne etter aa sjaa seg um og høyra um alle dei Undr og Bisn i dei framande og fjerre Londi. Mange af dei beste Borgarar budo oss til Gest...»<ref name=WouterSchouten/>