Redigerer Slaget om Monte Cassino (avsnitt)

=== Planer og forberedelse ===
Planen til [[Den amerikanske 5. armé|Den 5. armé]]s kommandant [[Mark Wayne Clark|Mark Clark]] var at det britiske X korps, som da befant seg vest for en 30&nbsp;km lang front, skulle angripe [[17. januar]] [[1944]] over Garigliano nær kysten. Den britiske 46. infanteridivisjonen skulle angripe natten til 20. januar over Garigliano nedenfor møtepunktet med elven Liri med støtte av fra andre korps til høyre som skulle stå for hovedangrepet. Hovedangrepet skulle begynne 20. januar ved at 36. (Texas) US infanteridivisjon skulle gjøre ett angrep over elven Rapido i vårflom, 8&nbsp;km. nedenfor Cassino. Samtidig skulle det franske ekspedisjonskorpset under general [[Alphonse Juin]] fortsette deres «høyre flanke» mot [[Monte Cairo]], hvor Gustav- og de øvrige, defensive linjene var knyttet sammen. Egentlig trodde ikke Clark at det var en stor sjanse for ett tidlig gjennombrudd<ref>E.D.Smith, ''The Battles for Monte Cassino'', side 26.</ref> men han trodde at hans angrep ville trekke tyske reserver bort fra området rundt Roma i tide før [[Operasjon Shingle]] hvor det amerikanske VI. korps, den britiske 1. infanteridivisjon og den amerikanske 3. infanteridivisjon skulle gjennomføre en ambisiøs landsetting [[22. januar]]. De allierte håpet da at landsettingen ved Anzio skulle kunne utnytte overraskelsesmomentet og føre til en hurtig innrykning i innlandet til [[Albanerfjellene]]. Fra denne posisjonen kunne de allierte da kontrollere både riksvei 6 og 7 og slik true Gustavlinjens bakre linjer og reservelinjer. De håpet at dette ville skape så stor usikkerhet blant de tyske kommandantene at de ville trekke seg tilbake fra Gustavlinjen til en posisjon nord for Roma. Denne taktiske tenkningen fra de alliertes side var basert på tyskernes taktikker de siste tre månedene, men de alliertes etterretning hadde ikke tatt med i beregningen at den tyske tilbaketrekningen så langt hadde vært for å sikre og forsterke nettopp Gustavlinjen. Den allierte etterretningens optimistiske råd var derfor ikke realistiske.<ref>E.D.Smith, side 27.</ref>

Den femte hær nådde frem til Gustavlinjen så sent som [[15. januar]], fordi de hadde brukt seks uker på å kjempe seg gjennom de siste 11&nbsp;kilometerne gjennom [[Bernhardtslinjen]], noe som krevde 1&nbsp;600 liv.<ref>Fred Majdalany, ''Cassino: Portrait of a Battle'', side 30.</ref> De hadde tid til å planlegge ett nytt angrep, noe de virkelig trengte etter tre måneder med utmattende kjemping nord for Napoli. Imidlertid kunne ikke landgangsbåtene klargjøres for bruk før tidlig i februar, da de måtte brukes ved Anzio i slutten av januar.