Redigerer Slaget om Malmö (avsnitt)

==Beleiringen==
[[Fil:Christian V of Denmark.jpg|miniatyr|Christian V (1646-1649)]]
Christian V bestemte seg for å beleire og innta Malmö. Det var et vanskelig oppdrag, for ikke bare var generalguvernør von Fersen en erfaren kommandant med uthvilte tropper og god moral, men byen også var godt befestet. Den var forsvart med voller, høye murer og brede vanngraver. Det var spisse påler som ble beskyttet mot kanonkuler av mindre jordvoller.  Mot vest i byen lå citadellet med slottet. von Fersen arbeidet med å forberede forsvarsverkene og deretter forsvaret av byen, og han ble enig med de 5000 borgerne i byen at de skulle få organisere seg i fem kompanier på hundre mann. De fikk stort ansvar for forsvaret. Alle visste hva som skjedde hvis byen ble erobret. Byen ville bli plyndret, og mord og overgrep ville florere.

Danskene startet med beleiringen den 11. juni 1677. Løpegraver ble gravd, innfallsrutene forberedt og kanoner ble stilt opp. 15. juni 1677 sendte von Fersen ut 150 soldater som gjorde stor skade, og tre netter senere kom 60 mann ut og tok major Röckling, løytnant Bülow og fire menige til fange<ref>Claes-Göran Isacson: Skånska kriget (1675-1679), side 70-71</ref>. Tidlig på morgenen 19. juni angrep 400 svensker en utpost ved stranden som generalmajor Bibow hadde fått bygd, og de drepte over hundre mann. De tar også kaptein Röpsdorf til fange. Det var ingen nåde, og stadige utfall slet hardt på de danske arbeiderne. Det danske artilleriet økte i styrke for hver dag. Natt til 22. juni stormet noen danske soldater tre bastioner, men ble slått og 300 mann ble drept. Hver natt ble det skutt inn bomber mot slottet, men det førte bare til mindre skader. 

Natt til 25. juni nådde danskene fram til bastionen Stockholm ved Østerporten, og dermed skjønte svenskene at stormingen var nær, for de kunne ikke unngå å se at løpegravene blir fulle av danske infanterister som samler seg til angrep. Danskene fikk nyss om svenske forsterkninger, og bestemte seg for å fremskynde angrepet.