Redigerer Slaget om Frankrike (avsnitt)

=== Maginotlinjen og franske allianser ===

{{Utdypende|Maginotlinjen}}

I 1930-årene bygde Frankrike en rekke med festningsverk, kalt Maginotlinjen, langs grensen mot Tyskland.<ref>Clayton Donnell, ''The Battle for the Maginot Line, 1940'' (Pen and Sword, 2017).</ref> Tanken bak var å kunne benytte færre soldater, avskrekke en tysk invasjon, og om Tyskland uansett invaderte, sørge for at det ble gjennom Belgia, hvor de beste franske styrkene ville bli utplassert.<ref>May, 2000, s. 118–120</ref><ref name="Bond2001_14–16"/><ref name="Jackson2004_26–27">Jackson 2004, s. 26–27</ref> Krigen ville med det utkjempes utenfor fransk territorium, og en ville unngå ødeleggelsene under første verdenskrig. Hoveddelen av Maginotlinjen gikk fra grensen mot [[Sveits]] og endte i nord ved [[Longwy]]. Dels ble det antatt at skogene og åsene i [[Ardennene]] ville hindre et angrep, dels ville bygging av festningsverk i de vanntrukne områdene langs grensen mot Belgia være svært dyrt. Etter nederlaget har det blitt hevdet at Maginotlinjen bidro, ved å gjøre de franske styrkene for fokusert på å være i sine stillinger, og ikke ta til offensiven. Ifølge professor Julian T. Jackson er det feil, Maginotlinjen var ment å bidra til å frigjøre soldater for offensiver på frontavsnittet i Belgia,<ref name="Jackson2004_26–27"/><ref name="Bond2001_14–16"/> en vurdering historikeren Karl-Heinz Frieser deler.<ref>Frieser 2012, s. 322–323</ref>

{{sitat|Mine herrer, vi har valget mellom to linjer: enten søker vi en omfattende avtale med Tyskland, eller vi gjør vår pakt med Russland militært effektiv. Jeg ser ingen annen mulighet.|note=<ref group="note">Gentlemen, we have the choice between two policies: either we seek a general agreement with Germany, or we make our pact with Russia militarily effective. I don't see any other option.</ref><ref>Carswell 2019, s. 170–171</ref>|[[Paul Reynaud]] (1878–1966), fransk politiker, statsminister under invasjonen i 1940, til den franske regjeringen i 1936}}

Denne franske strategien fikk en alvorlig knekk i 1936. Etter den tyske [[remilitariseringen av Rhinland]] sa Belgia opp forsvarsavtalen med Frankrike og erklærte seg nøytralt. Franske forsvarsplaner var da rettet mot opprusting (anskaffelse av flere og moderne fly, stridsvogner og artilleri), og det var ikke midler til forlengelse av Maginotlinjen.<ref name="Jackson2004_26–27"/> General [[Philippe Pétain]] (1856–1951) hevdet Ardennene var «ugjennomtrengelig» så lenge «spesielle tiltak» ble tatt for å nedkjempe en invasjonsstyrke. Den franske øverstkommanderende [[Maurice Gamelin]] (1872–1958) antok også at området var beskyttet mot angrep, og bemerket at det «aldri favoriserte store operasjoner». Franske krigsspill avholdt i 1938, med et hypotetisk tysk panserangrep gjennom Ardennene, ga den franske armeen inntrykket at området stort sett var ugjennomtrengelig, og at det, sammen med elven [[Meuse]], ville gi franskmennene tid til å bringe forsterkninger til området, om det ble angrepet.<ref>Jackson 2004, s. 32–33</ref><ref>May, 2000, s. 288–289</ref>

Storbritannias politikk gjennom 1930-årene - [[appeasement]] - var basert på begrenset revisjon av [[Fredskonferansen i Paris (1919)|fredsordningen av 1919 fra Versailles]] for å bevare de tre søylene i britisk sikkerhetspolitikk; maktbalanse på kontinentet, forbindelsene til [[det britiske imperiet]] og gradvis opprustning.<ref>Hobson 2015, s. 435, 440–441</ref> Da denne linjen måtte oppgis i 1939 etter Tysklands brudd på [[Münchenavtalen]] ved okkupasjon av Tsjekkia, var det ikke gjort noen forberedelser i form av felles stabsmøter med franskmennene.<ref>Peter Caddick-Adams, «Anglo-French Co-operation During the Battle of France», i Bond og Taylor 2001, s. 36</ref> Fra midten av 1930-årene var det flere forsøk på å lage en allianse av europeiske stater, mot Tyskland under Hitler, hvor [[Sovjetunionen]] deltok. Så sent som våren og sommeren 1939 var britiske og franske forhandlere i Moskva. Det var flere grunner til at det ikke ble noen avtale. Polen nektet sovjetiske styrker passasje, og Sovjetunionen var skeptisk til vestmaktenes holdning etter deres manglende innsats for Tsjekkoslovakia.<ref>Michael Jabara Carley, «Prelude to Defeat, Franco-Soviet relations, 1919–1939», i Blatt 1998, s. 187–191, 199–201</ref> Under første verdenskrig var det nettopp den fransk-russiske alliansen, og Tysklands behov for styrker mot Russland, som begrenset deres styrker i vest, og derved bidro til at Tyskland tapte krigen.<ref>Michael Jabara Carley, «Prelude to Defeat, Franco-Soviet relations, 1919–1939», i Blatt 1998, s. 171, 203</ref><ref>Davies, 2008, s. 170</ref> 

Historikeren [[Julian T. Jackson]] omtaler [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] som «et forferdelig sjokk for vestmaktene». Han anser samtidig at om Frankrike hadde fått velge mellom Polen og Sovjetunionen så hadde de valgt en allianse med Polen. Den polske hæren var den fjerde største i Europa, og den sovjetiske hæren var i vestlige øyne svekket av utrenskningene under [[den store terroren]] i 1937–1938.<ref name=":0">Jackson 2004, s. 74–75</ref> Molotov–Ribbentrop-pakten ga en umiddelbar dramatisk endring i maktforholdene i Europa. Den førte til deling av Polen, la grunnlag for sovjetisk og tysk okkupasjon av [[Randstatene|randstater]] og sovjetisk støtte for det tyske angrepet mot Vest-Europa.<ref name="Davies2014_998_1003">Davies 2014, s. 998–1003</ref><ref>Kershaw 2009, s. 306–310</ref><ref>Weinberg 1994, s. 34–37</ref><ref>Hobson 2015, s. 441–442, 452</ref> I slutten av mars 1939 kunngjorde den britiske regjeringen at Storbritannia ville gå til krig om Polen ble angrepet av Tyskland.<ref>Weinberg 1994, s. 39</ref>

<gallery mode="packed" caption="Tiden før det tyske angrepet vestover">
Maginot Line-no.svg|alt=Kartskisse av Maginotlinjen i 1940|Maginotlinjen, den heltrukne linjen viser sterke befestninger {{byline|Goran tek-en|type=Kart}}
French soldiers on Maginot Line.jpg|Franske soldater i Maginotlinjen, milevis med tuneller bandt festningene sammen
Ribbentrop-Molotov no.svg|alt=Kart over Øst-Europa før og etter Molotov–Ribbentrop-pakten|[[Molotov–Ribbentrop-pakten]] bidro til invasjonen av Polen.<ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Joachim-von-Ribbentrop|tittel=Joachim von Ribbentrop|besøksdato=2. februar 2021|forfattere=|dato=|forlag=britannica.com|sitat=Ribbentrop’s greatest diplomatic coup, however, was the German-Soviet Nonaggression Pact of Aug. 23, 1939, which cleared the way for Hitler’s attack on Poland on Sept. 1, 1939, thus beginning World War II.}}</ref><ref>Davies, 2008, s. 161–166</ref><ref name="Davies2014_998_1003"/>
Soldat Francès al Saar.jpg|Fransk soldat under den kortvarige [[Saar-offensiven]] inn i i Tyskland
Bundesarchiv Bild 146-1971-070-61, Hitler mit Generälen bei Lagebesprechung.jpg|Adolf Hitler og flere av hans generaler {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1971-070-61 / CC-BY-SA 3.0}}
</gallery>