Redigerer Slaget om Berlin (avsnitt)

== Slaget ved Seelowhøydene ==
{{Østfronten}}
[[File:1945-05-01GerWW2BattlefrontAtlas.jpg|thumb|upright=1.5|Den militære situasjonen i Sentral-Europa 1. mai 1945. {{legend|#988E96|Nøytrale land}}
{{legend|#EDADAD|Under alliert kontroll}}
{{legend|#AB1200|Fremrykkende allierte styrker}}
{{legend|#FFFDFE|Under tysk kontroll}}]]
Den sovjetiske framrykkingen hadde stoppet ved [[Oder-Neisse-linjen]] for oppmarsjen til det siste framstøtet mot Berlin. Byen [[Seelow]] ligger like vest for elven Oder langs Reichsstraße 1, den gamle hovedveien fra Berlin og [[Brandenburg]] til [[Øst-Preussen]], og denne ruten til Berlin ble kalt «Porten til Berlin». Tyskernes øverstkommanderende, generaloberst Gotthard Heinrici, antok med rette at det sovjetiske hovedfremstøtet ville ble satt inn her ([[Adolf Hitler|Hitler]] hevdet derimot at hovedstøtet ville bli rettet mot [[Praha]]). Han etablerte derfor et forsvarsverk på [[Seelowhøydene]] med sine siste reserver. Seelowhøydene er et markert høydedrag i vestkanten av landskapet Oderbruch, med en høydeforskjell på 20–30 meter. Selv om tyskerne konsentrerte styrkene på et lite område, var de svært underlegne de sovjetrussiske styrkene, både materielt og ikke minst mannskapsmessig. Den tyske styrken besto av rundt 100&nbsp;000 soldater i tyskernes 9. Armé, som sto mot en sovjetisk styrke på 1 million mann. Seelowhøydene ga en god oversikt over området, og den sovjetiske frammarsjen. I tillegg oversvømte tyskerne området og slik forsterket vårløsningen og gjorde om bakken til en [[sump]]aktig myr.

Sluttangrepet mot Berlin ble innledet tidlig om morgenen [[16. april]]. Kl. 4 startet Zjukovs kanoner og rakettbatterier et voldsomt bombardement av Seelowhøydene. Dagen før hadde imidlertid Heinrici forutsett angrepet - så å si på timen - og i all hast trukket tilbake den fremste forsvarslinjen. Dermed skjøt sovjeterne ut i ingenmannsland, og da infanteriet og stridsvognene gikk til angrep, ble de beskutt av Heinricis artilleri idet de forsøkte å krysse det myrlendte Oderbruch. I tillegg skapte størrelsen på de sovjetiske styrkene innenfor et forholdsvis lite, konsentrert område en del innledende kaos. Og Zjukovs idé med å blinde de tyske forsvarerne med å rigge opp 143 [[høyspenning|høyspente]] kjempelyskastere og en mengde mindre [[sporlys]] slo feil da morgentåken gjorde sikten enda vanskeligere for de sovjetiske soldatene, samtidig som de ble tydeligere mål for tyskerne. De sovjetiske tapene de første timene var enorme, og Zjukov måtte allerede den første dagen sette inn reservene.

Men den sovjetiske overmakten ble for sterk, og forsvarerne ble færre og færre ettersom det knapt fantes reserver. Langsomt rykket sovjeterne framover. De inntok landsbyen Seelow og fikk etter hvert fotfeste på Seelowhøydene. Men de brukte tre døgn på å komme forbi de tyske forsvarslinjene på Seelowhøydene, og først [[19. april]] kunne de starte den videre fremrykkingen mot Berlin. Hele 30&nbsp;000 sovjetiske og 20&nbsp;000 tyske soldater ble drept i kampene om Seelowhøydene, og Zjukovs styrker var allerede langt på etterskudd i forhold til den sovjetiske timeplanen.