Redigerer Slaget i Dynekilen (avsnitt)

==Brevene==
Med såpass god tid på seg, kunne Gabel og Tordenskjold dra lærdom av erfaringene ved Styrsö. De forsto behovet for spesialfartøyer for innenskjærs krigføring, båter som kunne bevege seg i grunne farvann. Mens en konvoi fra [[Stavern]] samlet seg, dro Tordenskjold i mai til Christiania, der han tok kontakt med overkommandoen. Der underrettet han ledelsen om at svenskenes flytebro måtte ødelegges, og at han selv ville hente flere soldater i [[Fladstrand]]. Soldatene hadde kommet dit fra København. Dette ledet til [[angrepet i Svinesund]] [[2. juni]] 1716, som gikk galt for Danmark-Norge.

Den samme dagen hadde Tordenskjold vært i Fladstrand, og innen [[8. juni]] kom han til København og tok kontakt med sin venn [[generaladmiral]] [[Ulrik C. Gyldenløve]]. Tordenskjold ba om å bli eskadresjef for en rekke grunne fartøyer. Med dem ville han forsere Svinesund og bringe forsyninger med proviant til den innestengte Fredriksten festning. Han gjorde også Gyldenløve oppmerksom på trusselen som den svenske eskadren med galeiene representerte, og ville gjerne angripe dem snarest. Det var avgjørende at Tordenskjold tok dette opp med den militære ledelsen i København. Hvis brevet fra Gabel datert den [[6. juni]] bare nådde fram til kongen, kunne det skape en farlig lang utsettelse, dersom den eneveldige kongen ikke fattet en rask nok avgjørelse i saken.

Admiral [[Christen Thomesen Sehested]]s eskadre av grunne fartøyer fra farvannet ved [[Rügen]] i [[1714]], lå i København. Denne eskadren kunne settes i stand, og [[admiralitet]]et oppnevnte Tordenskjold til eskadresjef den [[13. juni]] 1716. Han fikk ordre om å ruste ut to fregatter, det større skytsskipet (større [[stykkpram]]) «Hjelperen», en stykkpram og tre galeier, for så å slutte seg til viseadmiral Gabel i Larkollen. Det var da kommet et nytt brev fra Gabel, som historisk sett er kontroversielt.

Gabels brev til kongen datert den [[13. juni]] forklare kort at Gabel planla et angrep på Dynekilen, som han skal ha beskrevet som «en af deres havne», men den svenske transportflåten hadde ikke kommet dit ved det tidspunktet. Brevets innhold var vagt, men det kan ha vært et uttrykk for forbehold. Dynekilen var en naturlig havn som ga god beskyttelse, og det kunne ligge engelske og nederlandske handelsskip der også. Kanskje ville Gabel unngå diplomatiske forviklinger om han kom i skade for å ødelegge noen av disse skipene sammen med de svenske. Et annet brev fra Gabel forsterker dette inntrykket. Der understreket han behovet for å undersøke forholdene i forveien.

Tordenskjold kom til Norge i troen på at den svenske transportflåten, som hadde unngått dem så lenge, kunne ha kommet seg inn i Dynekilen. Stedet var svært passende for å unngå å bli oppdaget og angrepet. I et brev til kongen den [[21. juni]], etter at Tordenskjolds eskadre nesten var ferdig utrustet, skriver han at han tror Strömstierna har kommet til Dynekilen, og at han vil se etter svenskene der.