Redigerer Skvallerkål (avsnitt)

== Utbredelse ==
[[Fil:Loužek (přírodní rezervace), rostlinstvo (002).jpg|thumb|Det er typisk at skvallerkål brer seg i tette tepper der den får fotfeste. {{byline|Juandev}}]]
Utbredelsen strekker seg hovedsakelig over hele [[Eurasia]] og Nord-Amerika på den nordlige halvkule, men den finnes også noen steder øst i Asia, Australia og på New Zealand.<ref name="gbif"/> I Nord-Amerika, Australia, Japan og noen andre steder rapporteres den som en [[Invaderende art|invasiv art]].<ref name="gbif"/> Den sprer seg raskt i tette bladmatter, slik at den har evne til å fortrenge annen vegetasjon.<ref name="G2018"/> Skyggefulle kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller er typiske steder den trives godt. Typisk voksested har gitt den dialektnavnene «prestegårdsugras», «prestekål», «embetsmannskål» og lignende.<ref name="hoeg3"/> 

I Norge er den relativt vanlig i [[lavland]]et og går opp til om lag 750 moh. Den finnes også i Nord-Norge, men noe mer spredt enn lenger sør. Selv om den sannsynligvis er innført, regnes den ikke på den norske [[fremmedartslista]]. Dette henger sammen med en avgjørelse om at arter innført før 1800-tallet ikke regnes med.<ref name="frmart"/>

=== Skvallerkålslekta ===
Skvallerkål er den eneste arten i Norge som regnes til slekten (''Aegopodium''). Institusjonene som står bak ''[[World Flora Online]]'' regner med ni til elleve arter, men bare to av dem er vidt utbredt.<ref name="wfo2"/><ref name="kew"/> De to er skvallerkål og ''Aegopodium alpestre'', og den sistnevnte er utbredt i Øst-Asia.<ref name="gbif2"/>

=== Bekjempelse ===
Planten er et problem i hager og parker der man ønsker at andre vekster skal vokse og blomstre. Spredning skjer ved frøsetting og ved de mange underjordiske utløperne som brer seg utover i det øvre laget i jorden.<ref name="nibio"/> Mekanisk fjerning er vanskelig fordi utløperne er både tynne og sprø, slik at de lett blir liggende igjen i jorden. Selv korte rotrester spirer raskt og kan føre til at planten får fotfeste på nytt. En mulighet er å gjøre gode forberedelser i hager ved å lage fysiske barrierer mot [[jordstengel|jordstenglene]]. Barrierene må i så fall stikke dypt nok ned i jorden.<ref name="bbg"/> Gjentatt luking og tildekking med tykk svart plast kan sulte ut jordstenglene slik at spredningen hindres. En enkelt blomsterstengel produserer i gjennomsnitt {{formatnum:2800}} frø,<ref name="rolv"/> og den er resistent mot de fleste plantevernmidler. Hvis man bruker plantevernmidler basert på [[glyfosat]], må kulturplanter og prydplanter skjermes for at ikke de skal bukke under før ugresset.<ref name="nibio"/> Skvallerkål i plen er mulig å bekjempe effektivt ved å klippe plenen kort, regelmessig og hyppig over lang tid.