Redigerer Skuddene i Sarajevo (avsnitt)

== Forberedelser til attentatet ==
[[Fil:Gavrilloprincip.jpg|thumb|[[Gavrilo Princip]]]]
På vårparten 1914 besluttet [[Gavrilo Princip]] seg for at han ville drepe Franz Ferdinand etter å ha lest i en østerriksk avis om det kommende besøket, Princip befant seg da i [[Beograd]]. Ifølge andre kilder var [[Nedeljko Čabrinović]] den egentlige opphavsmannen til ideen, etter at hans venn, journalisten [[Mihajlo Pušara]], hadde vist ham et avisutklipp om det forestående besøket. På daværende tidspunkt var det fremdeles usikkert om besøket ville bli gjennomført ettersom keiser [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef]] var alvorlig syk.

Princip meddelte Čabrinović og Grabež hva han hadde til hensikt og sikret seg deres støtte. Ettersom Princip var klar over at planen ikke kunne realiseres uten hjelp utenfra, tok han kontakt med [[Milan Ciganović]], som tilhørte den serbiske etterretningstjenesten. Ciganović var en kjent folkehelt som offisielt var ansatt ved jernbanen. Ciganović sto i forbindelse med major [[Vojin P. Tankošić]], som Princip kjente fra sine mislykkede forsøk på å bli frivillig i Balkankrigen. Princip var ikke klar over at Ciganović og Tankošić var ledende medlemmer av ''Den svarte hånd''.

Ciganović ga de militært uerfarne unge menn skytetrening i Park Topčider i Beograd og den [[27. mai]] ga han dem fire pistoler med ammunisjon og seks bomber fra den serbiske hærens lagre. Våpnenes opprinnelse kunne ikke avdekkes fullt ut ettersom mange serbiske militære hadde slike våpen i sin besittelse. Dessuten fikk de penger til dekning av reiseomkostningene samt noen små flasker med [[cyankalium]], slik at de kunne begå selvmord etter attentatet.

En måned før attentatet reiste de tre attentatmennene via [[Tuzla]] til Sarajevo. Ciganović hjalp dem med å få 
våpnene ubemerket over den bosniske grensen ved hjelp av medarbeidere i den serbiske etterretningstjenesten. I Tuzla sluttet en fjerde attentatmann seg til dem. Det var den 23 år gamle læreren [[Danilo Ilić]]. Ilić vervet ytterligere tre medlemmer fra Mlada Bosnan, [[Vasa Čubrilović|Vaso Čubrilović]] og [[Cvetko Popović]]; to 17-årige gymnaselever samt [[Muhamed Mehmedbašić]], en 27-årig muslimsk serber som var utdannet snekker.

I sammensvergelsen deltok også andre medlemmer av Mlada Bosna, som ikke opptrådte direkte eller bevæpnet: [[Veljko Čubrilović]], Vasos bror og lærer fra Priboj, [[Miško Jovanović]], kjøpmann og bankdirektør fra [[Tuzla]], Mladen Stojaković, lege og senere folkehelt under [[andre verdenskrig]], hans bror Sreten, som var billedhugger, Jezdimir Dangić som var oberstløytnant i [[gendarmeri]]et og senere [[Tschetnik]]-[[Wojwode]], Mitar Kerović og hans sønn Neđa samt Jakov Milović, en bonde fra [[Republika Srpska]].

Da forberedelsene til attentatet var så godt som avsluttet fikk Ilić ordre fra Beograd om å avlyse attentatet. Ledelsen av ''Den svarte hånd'' var i mellomtiden kommet på andre tanker og fryktet alvorlige konsekvenser hvis attentatet lyktes. [[Dragutin Dimitrijević Apis]], lederen av den serbiske etterretningstjenesten og en av lederne av ''Den svarte hånd'', sendte en agent til Sarajevo. Agenten hadde et møte med Ilić for å gi ham ordren. Princip ville imidlertid ikke høre snakk om det og han overtalte Ilić til allikevel å gjennomføre planen.

Mehmedbašić og Čabrinović skulle handle først og ta oppstilling ved Ćumurija-broen, mens de øvrige fem attentatmennene plasserte seg som reserver lenger tilbake mot keiserbroen. Ilić skulle bevege seg ubevæpnet mellom attentatgruppene og se til at de gjorde alt riktig.