Redigerer Skoltesamisk (avsnitt)

==Fonologi==
Skoltesamisk har et komplekst vokal-system og [[suprasegmental morfologisk prosess|suprasegmentale morfologiske forskjeller]] mellom palatiserte og ikke-palatiserte aksenter. Palatiserte aksenter angis med markøren ʹ.

===Vokaler===
{| class="wikitable"
!
! front vokal
! sentral vokal
! bak vokal
|-
! lukket vokal
| align="center" |{{IPA|i}} (i)
| 
| align="center" |{{IPA|u}} (u)
|-
! lukket midt-vokal
| align="center" |{{IPA|e}} (e)
| align="center" |{{IPA|ɘ}} (õ)
| align="center" |{{IPA|o}} (o)
|-
! åpen midt-vokal
| align="center" |{{IPA|ɛ}} (e)
| align="center" |{{IPA|ɐ}} (â) 
| align="center" |{{IPA|ɔ}} (å)
|-
! åpen vokal
| align="center" |{{IPA|a}} (ä)
|
| align="center" |{{IPA|ɑ}} (a)
|}

*Forskjellen mellom {{IPA|/e/}} og {{IPA|/ɛ/}} fremgår ikke i  standard-ortografien fra [[1973]], som feilaktig fremstiller begge lyder som ''e''.
*Vokalen {{IPA|/ɘ/}} ligner den [[estisk]]e vokalen ''õ''.

Vokaler kan være både lange og korte, og fonetisk skiller de seg fra hverandre, jmf. ''le'tt'' (farkost) og ''lee'tt'' (farkoster).

===12 Diftonger===

{| class="wikitable"
|
! front vokal
! front vokal til sentral-vokal
! bak vokal til front vokal
! bak vokal til sentral vokal
! bak vokal 
|-
! lukket vokal til lukket sentral-vokal
| align="center" |{{IPA|ie}} (ie)
| align="center" |{{IPA|iɘ}} (iõ)
| align="center" |{{IPA|ue}} (ue)
| align="center" |{{IPA|uɘ}} (uõ)
|
|-
! lukket vokal til åpen sentral-vokal
| align="center" |{{IPA|iɛ}} (ie)
| align="center" |{{IPA|iɐ}} (iâ)
| align="center" |{{IPA|uɛ}} (ue)
| align="center" |{{IPA|uɐ}} (uâ)
| align="center" |{{IPA|uɔ}} (uå)
|-
! lukket vokal til åpen vokal
|
|
| align="center" |{{IPA|ua}} (uä)
|
|

|-
! lukket sentral-vokal til åpen sentral-vokal
|
| align="center" |{{IPA|eɐ}} (eâ)
|
|
|
|-
! lukket sentral-vokal til åpen vokal
| align="center" |{{IPA|ea}} (ea)
|
|
|
|
|}

Korte diftonger har trykket i andre vokal. Lange diftonger har trykket i første vokal.

===Konsonanter===
{| class="wikitable"
!
![[labial konsonant|labial]]
!dental / alveolar
!postalveolar
![[Palatalisering]]
![[Palatal konsonant]]
!velar
|-
![[nasal konsonant|nasaler]]
| align="center" |{{IPA|m}}  (m)
| align="center" |{{IPA|n}}  (n)
|
| align="center" |{{IPA|nʲ}}  (nj)
|
| align="center" |{{IPA|ŋ}}  (ŋ)
|-
!ustemte [[plosiv]] <sup>1</sup>
| align="center" |{{IPA|p}}  (p)
| align="center" |{{IPA|t}}  (t)
|
|
|
| align="center" |{{IPA|k}}  (k)
|-
!stemte [[plosiv]] <sup>2</sup>
| align="center" |{{IPA|b}}  (b)
| align="center" |{{IPA|d}}  (d)
|
|
|
| align="center" |{{IPA|g}}  (g)
|-
!ustemte [[affrikat]]er <sup>1</sup>
|
| align="center" |{{IPA|t͡s}}  (c)
| align="center" |{{IPA|t͡ʃ}}  (č)
|
| align="center" |{{IPA|c͡ç}}  ({{unicode|ǩ}})
|
|-
!stemte [[affrikat]]er <sup>2</sup>
|
| align="center" |{{IPA|d͡z}}  ({{Unicode|ʒ}})
| align="center" |{{IPA|d͡ʒ}}  ({{Unicode|ǯ}})
|
| align="center" |{{IPA|ɟ͡ʝ}}  ({{unicode|ǧ}})
|
|-
!ustemte [[sibilant]]er
|
| align="center" |{{IPA|s}}  (s)
| align="center" |{{IPA|ʃ}}  (š)
|
|
|
|-
!stemte [[sibilant]]er
|
| align="center" |{{IPA|z}}  (z)
| align="center" |{{IPA|ʒ}}  (ž)
|
|
|
|-
!ustemte [[frikativ]]er
| align="center" |{{IPA|f}}  (f)
|
|
|
|
| align="center" |{{IPA|x}}  (h)<sup>3</sup>
|-
!stemte [[frikativ]]er
| align="center" |{{IPA|v}}  (v)
| align="center" |{{IPA|ð}}  ({{Unicode|đ}})
|
|
| align="center" |{{IPA|ʝ}}  (j)
| align="center" |{{IPA|ɣ}}  ({{Unicode|ǥ}})
|-
!rullende
|
| align="center" |{{IPA|r}}  (r)
|
|
|
|
|-
!sidestilte
|
| align="center" |{{IPA|l}}  (l)
|
| align="center" |{{IPA|lʲ}}  (lj)
|
|
|-
!halv-vokaler
| align="center" |{{IPA|w}}  (u)
|
|
|
| align="center" |{{IPA|j}}  (i)
|
|-
|}

<sup>1</sup>Uttales etter vokaler og sonorant-konsonanter.

<sup>2</sup>Uttales vanligvis svakt stemte.

<sup>3</sup>{{IPA|/x/}} innledes med [[allofon]]en [h].

Lange og korte dobbel-konsonanter har ulik mening, jmf. ''kuõskkâd'' «å berøre» og ''kuõskâm'' «jeg berører».

===Suprasegmentale morfologiske prosesser===
En [[palatalisering|palatalisert]] suprasegmental påvirker uttalelsen av en hel stavelse. I det skrevne språk er den palataliserte suprasegmental indikert med en fritt-stående akutt aksent mellom en trykksterk vokal og den etterfølgende konsonant:

:vääʹrr = «fjell», «klippe» (suprasegmental palatalisering)
:'väärr = «reise» (ingen suprasegmental palatalisering)

* Den trykksterke vokalen uttales litt mykere i palataliserte stavelser enn i ikke-palataliserte stavelser.
* Ved en palatalisert suprasegmental, uttales den etterfølgende konsonant eller dobbel-konsonant som svakt palatalisert. 
Suprasegmental palatalisering er avhengig av segmentell palatalisering: Palatale konsonanter liksom /j/ og den palataliserte [[nasal]]en /ń'/ (uttalt <''nj''>) forekommer både i ikke-palataliserte og suprasegmentale palataliserte stavelser.
* Ved enstavelsesord som ender i en konsonant, uttales en ikke-fonemisk svakt stemt eller ustemt vokal etter den siste konsonanten. 
Denne vokalen er ''e''-farget ved suprasegmentell palatalisering, 
og ''a''-farget i andre tilfeller.

===Trykk===

Skoltesamisk har fire former for trykk på ord:

*Primært trykk
*Sekundært trykk
*Tertiært trykk
*Intet trykk

Første stavelse er alltid den primære trykksterke stavelse på skoltesamisk. I ord med to eller flere stavelser, har siste stavelse et svært lett trykk  (tertiært trykk) og den resterende stavelsen har et sterkere trykk enn den siste, men mindre enn den første (sekundært trykk).

Ved [[abessiv]] og [[komitativ]] entall brytes dette systemet, ved at både siste og midterste stavelse har tertiært trykk. 

Intet trykk forekommer ved [[konjunsjoner]], [[postposisjoner]], 
i en partikkel og enstavelses pronomen.