Redigerer Skogbruk (avsnitt)

== Skogbruk og miljø ==
{{se også|Skog og klima}}
Å drive en skogbruksnæring medfører naturinngrep med konsekvenser, enten det er gjennom åpne eller lukkede [[hogstformer]]. Det har konsekvenser for [[biologisk mangfold]] og for [[klima]], både i stor og liten skala. Artssammensetningen endrer seg, arter som har levd i skygge under trær, vil ofte bli erstattet av arter som tåler mer lys. Som et eksempel vil ei halvskyggeplante som [[blåbær]] erstattes av den mer lyskrevende [[smyla]]. Når skog plantes og denne vokser til, vil smyla bli erstattet av blåbær igjen. Hogst vil påvirke lokalklimaet ved at refleksjon av solenergi ([[albedo]]) er større fra en hogstflate enn fra tett skog.
I forbindelse med globale klimaendringer ses [[skog og klima]] i sammenheng. Gjennom fotosyntesen tar trær opp CO<sub>2</sub> og bidrar på den måten til å redusere mengden CO<sub>2</sub> i atmosfæren. Skogen påvirker altså både lokalt og globalt klima, og er en viktig faktor for [[naturmiljø]]et.

Skog i vekst tar gjennom fotosyntesen opp CO<sub>2</sub> (karbondioksid) fra luften, binder det og avgir oksygen. Karbonet forblir bundet i trevirket til trærne dør og råtner, eller til treprodukter brennes eller råtner. Da frigjøres det og går tilbake til atmosfæren. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca. 700&nbsp;kg CO<sub>2</sub> pr. kubikkmeter<ref name="regno">[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/lmd/Tema-og-redaksjonelt-innhold/kampanjesider/2009/landbruk-og-klima/skog-som-klimatiltak.html?id=563630 Skog som klimatiltak]</ref>. Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen og når skogen er i nedbrytningsfasen, frigjøres CO<sub>2</sub> (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet.