Redigerer Skogbrann (avsnitt)

== Skadevirkninger ==
[[Fil:Forest fire aftermath.jpg|mini|Forkullet landskap med spirende markvegetasjon i [[North Cascades nasjonalpark]] i staten [[Washington]] ([[USA]]) etter en skogbrann. Bildet er fra 16. august i 2004.]]
Ved flere tilfeller har skogbranner forårsaket store skader på private og offentlige bygninger og også dødsfall, spesielt når de nærmer seg utkanten av urbaniserte områder. Enkelte skogbranner har utslettet hele byer og landsbyer, også i vår tid. I oktober 2017 ble nærmere 6000 bygninger i Nord-California ødelagt av branner.<ref name="Hanssen (2017)">Kjetil Hanssen (2017) [https://www.aftenposten.no/verden/i/46BWo/Flere-californiere-har-unnsluppet-branndoden-i-svommebasseng Flere californiere har unnsluppet branndøden i svømmebasseng]. ''Aftenposten'', 14. oktober 2017. Besøkt 7. januar 2018.</ref> Noen få skogbranner har spredt seg fra by til by. Noen skogbranner (også etter andre verdenskrig) har krevd hundrevis av menneskeliv. De mest dødbringende vi kjenner var [[Peshtigo-brannen]] i 1871 (1200–2500 omkomne) og [[Kursja 2-brannen 1936]] (minst 1200 omkomne).

Hvis en skogbrann begrenses til urteskiktet (lav løpebrann), brenner nesten bare vissen vegetasjon, og ettervirkningene blir gjerne små. En stor skogbrann kan derimot gå både i høyden og i dybden, og ettervirkningene kan bli katastrofale. Den kan brenne ned planter og trær som forhindrer [[erosjon]]. Hvis det regner kraftig etter en slik brann, kan det komme jordskred eller oversvømmelser. Da kan områder også utenfor brannsonen rammes, både ved ødeleggelse av hus og eiendommer og ved at vannkvaliteten på elver og bekker forringes. Etter [[Skogbrannen i Froland 2008|skogbrannen i Froland]] i 2008 ble det påvist ekstremt høye konsentrasjoner av miljøgiften [[PAH]] i sedimentene i innsjøene.<ref name="Mykland (2018)">Mykland (2018) [http://mykland.org/forskning-etter-skogbrannen/ Forskning etter skogbrannen]; mykland.org (ikke datofestet). Besøkt 2018-01-07.</ref><ref name="Lydersen ''et al.'' (2014)">Lydersen, E., Høgberget, R., Moreno, C. E., Garmo, Ø. A., & Hagen, P. C. (2014). [https://doi.org/10.1007/s10533-014-9951-8 The effects of wildfire on the water chemistry of dilute, acidic lakes in southern Norway]. ''Biogeochemistry'', '''119'''(1-3), 109-124. DOI:[https://doi.org/10.1007/s10533-014-9951-8 10.1007/s10533-014-9951-8]</ref>

Skogbranner kan også forårsake store utslipp av [[klimagass]]er.<ref name="NTB (2015)">NTB (2015) [http://www.rbnett.no/ntb/utenriks/2015/10/21/Indonesias-branner-har-st%C3%B8rre-klimautslipp-enn-USA-11711087.ece Indonesias branner har større klimautslipp enn USA]. NTB, 21.10.2015; rbnett.no. Besøkt 2018-01-07.</ref>