Redigerer Skipsleia langs norskekysten (avsnitt)

==Navigasjon i skipsleia==
[[Fil:Bakkejekta.jpg|thumb| [[Jekt]]ene var lenge viktige farkoster i skipsleia, bl.a. med transport av [[tørrfisk]] og trematerialer.  {{byline|Andreas Vartdal}} ]]
Norskekysten var – før moderne navigasjonsmetoder og merking av leia – et relativt enkelt landskap for sjøfolk å navigere i. Navigeringen var, i hovedsaken, basert på seiling i dagslys. Navigasjonen var landbasert, navigatøren måtte kunne landet han seilte langs. De fleste fjell som er synlige fra skipsleia ble brukt på denne måten, av sjøfolk i leia, og av fiskere på havet. Særlig karakteristiske landskapsformasjoner ble avtegnet eller memorert for å gi sikker landkjenning.

Men under land var det nødvendig å merke farlige grunner og markere hovedleia mellom øyer, holmer og skjær i et ukjent farvann. Før denne merkingen kom på plass var de sjøfarende avhengig av å ha en kjentmann ombord.<ref>Fortellinger om Kyst-Norge. Riksvei nr. 1. Et lite land, langt mot nord. Utgitt av ABM-utvikling, Kystverket, Riksantikvaren og Fiskeridirektoratet. 2009. </ref>

Den merkingen vi i dag har i skipleia med staker, [[fyrlykt]]er og [[fyr]] ble i all hovedsak etablert da dampskipene ble vanlige i siste halvdel av 1800-tallet. Etterpå har det foregått en kontinuerlig utbygging og forbedring.