Redigerer Skiens byplan og murbebyggelse etter bybrannen i 1886 (avsnitt)

==Byplanen for gjenoppbygging==

Den 13. desember 1886 vedtok representantskapet (bystyret) reguleringskommisjonens forslag til reguleringsplan, etter fem utkast og omfattende offentlig debatt, der et viktig tema var om forslaget var for radikalt og kostbart. Et kjernepunkt i planen var å flytte kirken fra nåværende Handelstorget til en plassering som blikkfang og endepunkt (fondmotiv) for en ny hovedgate nord-sør, Henrik Ibsens gate. To kvartaler syd for kirken delte hovedgaten seg i en vifte med tre gater, Kirkegata i midten, Liegata til venstre og Kverndalsgata til høyre, etter mønster av ''trivium'' (av tre) i barokkens byplanlegging. Der de tre møtes, ble det anlagt en trekantet park, i dag Ibsenparken, og, ett kvartal nærmere kirken, to monumentalbygninger: Festiviteten og Skiens Sparebank.<ref>Andersen 2015, side 63–4.</ref> Planen innførte murtvang i brannområdet.<ref name="NB! Registeret">NB! Registeret.</ref>

Reguleringskommisjonen la Torvet til den gamle torvplassen ved den tidligere kirken. Henrik Ibsens plads, i dag Ibsenparken, var en sentral del av reguleringen, og fra denne aksen brer kvartalene seg ut til begge sider i en rutenettplan.<ref name="ReferenceA">Rødseth og Gardåsen 1999, side 40-41.</ref> Det nye Skien sentrum fremsto som moderne og internasjonalt orientert handelsby.<ref name="Skiensboka, side 23">Skiensboka, side 23.</ref>

Flere av gatene ble liggende der de hadde ligget, blant dem Telemarksgata, Skistredet og Prinsens gate, i dag Henrik Ibsens gate. Fra reguleringen i 1671 ble Telemarksgatas østre del, Kongens gate og Prinsessegaten beholdt. Kvartalene ble lukkede og de gamle smauene mellom gatene forsvant.<ref name="ReferenceA"/>

Det ble anlagt 10 dekar nye åpne plasser i bykjernen,<ref>Andersen 2015, side 64.</ref> blant disse Ibsenparken, Rådhusplassen, Minneparken og utvidelse av Handelstorget.

Ved Rådhusplassen ligger [[Rådhuset i Skien|rådhuset]], innviet i 1894, tegnet av arkitektene Schytte-Berg og Peter Lowzow, med forhøyet midtparti, søyler, pilastre i par, fremskudt altan og rik dekor. Foran rådhuset ble det anlagt en festplass, i dag Rådhusplassen. På hver side av plassen ble det bygget hoteller med rikt fasadeutstyr, begge senere strippet for dekor: Augustingården i vest<ref>[https://digitaltmuseum.org/021015714357/augustingarden-fasade-radhusgt-1-skien-ford-taunus-12m-varebil-evt-stasjonsvogn Augustingården, 1950-årene.] Eie: Telemark Museum. Besøkt 12. mars 2022.</ref> og Høyers Hotell på østsiden, der det hadde vært hotellvirksomhet fra 1853, og bygningen brant i 1894.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011015418207/hoyers-hotell-i-skien-slik-bygningen-sa-ut-i-slutten-av-1890-ara-bygningen Høyers Hotell i slutten av 1890-årene.] Eie: Stiftelsen Norsk Skogmuseum. Besøkt 12. mars 2022.</ref><ref>Andersen 2015, side 73 og Skiensboka, side 188.</ref>

<gallery mode=packed>
File:Bratsberg amt nr 23 nord- Kart over Skien (nord), 1889.jpg|Kart 1889, rødt er murbygninger. Eie: Kartverket.
File:Telemarksgata sett mot øst fra Torggata med Ibsentrappa.jpg.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Minneparken og Liegata Skien.jpg|Minneparken og Liegata.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Kirkegata sett fra Ibsenparken.jpg|Kirkegata sett fra Ibsenparken.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Skistredet sett mot vest fra Torggata.jpg|Skistredet sett mot vest fra Torggata. {{byline|Helge Høifødt}}
File:Høyers hotell på Rådhusplassen Skien.jpg|Høyers hotell på Rådhusplassen.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Torggata Skien sett mot vannet fra Telemarksgata.jpg|Torggata sett mot vannet fra Telemarksgata.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Henrik Ibsens gate sett fra Skistredet mot vannet.jpg|Henrik Ibsens gate sett fra Skistredet mot vannet.{{byline|Helge Høifødt}}
File:Ibsenparken og Henrik Ibsens gate sett mot syd.jpg|Ibsenparken og Henrik Ibsens gate sett mot syd.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>