Redigerer Skammekrok (avsnitt)

===Etter 1900===
Moderne [[psykologi]] og nye samfunnsideologier på 1900-tallet endret gradvis det vestlige samfunnets syn på og forhold til barn og barndom. Det oppstod en ny [[pedagogikk]] og [[barneoppdragelse]] der straff, enten det dreide seg om fysisk vold eller mildere alternativer som skammekrok, ikke lenger ble ansett som virkningsfullt og riktig. Skammekrok gikk derfor ut av bruk for de fleste i Norge i løpet av 1960-tallet. Istedenfor streng disiplin og barnetukt, overtok da ideer om en [[fri barneoppdragelse|friere og sunnere barneoppdragelse]]. De voksne skulle ikke lenger straffe dårlig oppførsel, men overse feilene, og heller belønne og rose når barnet gjorde noe riktig. Men det har vært store forskjeller fra familie til familie, slik det alltid vil være for [[skikk]]er og tradisjoner i private hjem.

Det er imidlertid mange eksempler på bruk av skammekrok og liknende straffer for ulydige barn fram til 1960-tallet. Oppdragelsen skulle etter manges mening fortsatt tukte til disiplin og [[impulskontroll]], med autoritære straffemetoder som pryl og skammekrok. I [[barnelitteraturen]] kom dette til uttrykk gjennom en mengde eksempelfortellinger om hvordan det gikk den som var ulydig. I [[1959]] kom blant annet barneboka «Lille Pipp i skammekroken», en norsk oversettelse av en av den svenske forfatteren [[Sid Roland Rommerud]]s mange bøker om Lille Pipp. Tittelen forteller at skammekrok var noe de fleste hadde et forhold til. Også i flere tidlige tegneseriehistorier fra [[Donald Duck]] blir småbrødrene Ole, Dole og Doffen satt i skammekrok. Der må de sitte og skamme seg, utvist fra fellesskapet, fordi de har vært rampete. [[Alf Prøysen]]s korte barnevise «Furtelise», som han framførte i det folkekjære radioprogrammet [[Barnetimen for de minste]] på 1950-tallet, viser tydelig datidens syn på metodene i barneoppdragelsen og hvordan barn skal være. Hele sangteksten lyder: ''«Her ser du Lise som furter. Hva skal vi gjøre med det? Snu ansiktet hennes mot veggen en stund. Så blir hun nok blid, skal du se.»''. Også i hans populære barnevise «I bakvendtland», som ble utgitt på plate i 1959, nevnes skammekrok der skoleelevene må stå «til timen er forbi». I den svenske oversettelsen av Eve Curies biografi «Min mor, [[Marie Skłodowska Curie]]» som kom på svensk i 1937, heter det likevel: ''«Aldrig blevo vi (i vårt hem) satta i skamvrån, aldrig förvägrades oss vår efterrätt.»'' («Aldri ble vi ( i hjemmet vårt) satt i skammekroken, aldri ble vi nektet dessert.»)<ref>{{Kilde www |url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/244/62371.html#SKAMVRÅ |tittel=Oppslagsordet «Skamvrå» i ''Svenska Akademiens ordbok'' |besøksdato=2008-07-20 |arkiv-dato=2014-09-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140911002012/http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/244/62371.html#SKAMVRÅ |url-status=yes }}</ref>
Så praksisen har selvsagt variert stort.

I flere land er fysisk og psykisk [[avstraffelse av barn]] i dag forbudt både i skolene og hjemme. I [[Sverige]] ble såkalt ''aga'', det vil si kroppsstraff og vold som oppdragelsesmetode, helt forbudt i folkeskolen i 1958. Svenske foreldres rett til å slå barna ble avskaffet i 1966, og et uttrykkelig forbud ble innført i Sverige, som det første landet i verden, i [[1979]]. Siden har flere land, særlig i Europa, vedtatt tilsvarende lover, blant annet i Norge i [[1987]]. For øvrig har foreldre i [[Storbritannia]] fortsatt lov å slå barna, så lenge volden ikke setter synlige merker. Disse lovene har forsterket den [[holdningsendring]]en som allerede har vært på gang.

I [[Arnhild Skre]]s intervjubok ''Dagmammaer i dagslys'' fra 1991 skriver hun at norske [[dagmamma]]er bruker skammekrok, og flere også dask og annet for å irettesette barna de skal passe. Hun forteller at for enkelte er dette en helt naturlig reaksjonsform for å lære barna forskjell på rett og galt, mens andre anser slik straff som [[tabu]].<ref>[http://www.nb.no/utlevering/nb/610ecbdf2dbd41fa3172da8a98e69254#&struct=DIV112 Arnhild Skres ''Dagmammaer i dagslys'' (1991)]</ref>

Også [[sekularisering]]en av den kristne flertallskulturen har ført til nye [[moral]]oppfatninger og [[etiske regler]]. Dette har videre ført til at gamle skam- og [[ære]]sbegreper har endret betydning, og at bruken av skammekrok dermed har blitt mindre hensiktsmessig, og meningsløs for mange. I dag hevder derfor flere at skammekrok ikke hjelper i barneoppdragelsen på lang sikt. De mener tvertimot at slik ydmykende straff bare skaper kuede, [[angst|engstelige]] og [[aggressiv]]e barn, og at metoden er en form for maktovergrep og [[barnemishandling]] på linje med fysisk vold. 

I 2004 ble det i flere danske medier påstått at privatskolen [[Grundtvigskolen]] i [[København]] hadde gjeninnført skammekroken. Lederen ved skolen hadde godtatt at en gutt i 8. klasse, som hadde kastet leire etter en tysklærer, måtte stå i hjørnet og «tænke over sine ugerninger».<ref>[http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/103399:Debat--Med-Daniel-i-skammekrogen Skammekrok i dansk skole 2004]{{død lenke|dato=desember 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
Det kom siden fram at elever hadde stått slik i inntil fire timer. Det danske [[Børnerådet]] uttalte i en kommentar at skammekrok grenser til [[psykisk terror]], mens andre sa at lærerne manglet sanksjonsmidler overfor frekke elever, og at elevene ikke tok skade av å måtte stå noen timer inne på skoleinspektørens kontor og føle seg flaue som straff.<ref>[http://www.dpu.dk/site.aspx?p=7748&newsid1=1163 Forsvar for skammekroker i dansk skole 2004]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>