Redigerer Skaldekvad (avsnitt)

== Skaldekunstens kjennetegn ==
==== Stavrim eller allitterasjon ====
[[Stavrim]] eller [[allitterasjon]] (fra latin ''ad'', «til», og ''littera'', «bokstav») betegner bestemte klanglige effekter i vers, for eksempel når det er overensstemmelse mellom to ords begynnelseskonsonanter, og alle konsonanter som kommer før hovedvokalen stemmer overens i begge ord: klang – klar, fjerne – fjell. Stavrim (også kalt bokstavrim) er den gammelgermanske rimformen med streng normert bruk av allitterasjon, ved bruk av samme konsonant eller ulike trykksterke vokaler. Stavrimet henger nøye sammen med setningsrytmen.{{tr}}

==== [[Kjenning]] ====
''[[Kjenning]]'' (norrønt ''kenning'', flertall ''kenningar'', kommer fra ''kenna við'', «gjøres kjennelig ved») er en norrøn betegnelse på omskrivninger eller bruk av [[metafor]]. Ordet som omskrives,  skal ikke være uttrykt i ordet man går ut ifra, eksempelvis er «kampens ild» en kjenning for «sverd» eller «spydets høysete» for «hånd». Kjenninger er den norrøne kunstdiktningens mest markante trekk, og gjorde kvadene til kunstferdige [[rebus]]er som krevde utstrakt kjennskap til [[norrøn mytologi]]. ''Skaldskaparmal'' remser opp rundt 350 kjenninger for de ulike typene våpen, og mer enn 3.500 kjenninger for våpentyper og kamp er registrert i [[norrøn litteratur]].<ref>[https://books.google.no/books?id=QIsgDgAAQBAJ&pg=PA154&dq=thousand+kennings&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiu2dHxpOzwAhXO-ioKHe6WAIcQ6AEwAHoECAYQAg#v=onepage&q=thousand%20kennings&f=false ''The Vikings and their weapons'' (s. 154)]</ref>

==== [[Heiti]] ====
''[[Heiti]]'' er et norrønt begrep for en stilistisk hensikt i skaldekvad og var blant skaldens redskaper, hvor begreper som «mann», «kvinne», «konge», «gud», «sverd», «skip» og videre kunne byttes ut med et annet. Bare for [[Odin]] finnes det over 150 ulike betegnelser som skalden kunne variere med. De fleste heiti ble skapt av skalden selv etter behov for å berike eller variere ordene. Forskjellen på kjenning og heiti er at kjenninger er poetiske omskrivninger av tingen, mens heiti er å bytte ut et hverdagslig ord med et annet og mindre brukt, som fra «hest» til «ganger».{{tr}}

=== Versemål ===
==== [[Fornyrdislag]] ====
''Fornyrdislag'' (norrønt ''fornyrðislag'') var Snorre Sturlasons betegnelse for et [[gammelgermansk]] versemål, stort sett som i det [[Angelsaksisk litteratur|angelsaksiske]] ''[[Beowulfkvadet]]'' eller tyske ''[[Hildebrandslied]]'', men finnes også i eldre og yngre runer. Det har en strofe på åtte linjer, hver på fire metriske stavelser, hvor to og to er bundet sammen med stavrim. Det finnes i fortellende eddadikt som det episke versemålet.{{tr}}

==== [[Ljodahått]] ====
''Ljodahått'' (norrønt ''ljóðaháttr'') betydde «sangenes versemål», og var den verseform som opptrer innenfor panegyrisk og episk skaldediktning og i eddadiktning, hvor den synes spesielt velegnet for livsfilosofiske kvad og treffende replikker i dramatiske [[dialog]]er. Den går med strofe på seks linjer, hvor det er ett rim mellom linje 1 og 2 og ett stavrim mellom linje 4 og 5, mens både linje 3 og linje 6 har to stavrim. En fjerdedel av diktene i Den eldre Edda er ljodahått.{{tr}}

==== [[Dróttkvætt]] ====
''Dróttkvætt'' (det som kvedes, det vil si diktes, for drotten, det vil si kongen<ref>https://ordbok.uib.no/drott</ref>) var det versemål som ble brukt oftest av skaldene og det mest kompliserte og krevende versemålet. Det hadde i tillegg til stavrimet også strenge krav om antallet stavelser og indre rim. Innenfor linje 2, 4, 6 og 8 skulle det være fullrim mellom to stavelser (men ikke nødvendigvis mellom hele ordene), for eksempel dyktig - lykte. Innenfor linje 1, 3, 5 og 7 skulle det være konsonantrim mellom to stavelser, skjønt med ulike vokaler, for eksempel dyktig - sikte.{{tr}}

=== Sjangere ===
==== Dråpa og flokke ====
''[[Dråpa]]'' (norrønt ''drápa'', kanskje fra norrønt ''drepa'' i betydningen «stikke, skyte inn») er dikt med innskutt stev. ''Stev'' er flere og færre verselinjer som gjentas rytmisk i teksten. I dråpa står versene i grupper, avgrenset ved omkvedet. Ettersom dråpa var kunstferdig oppbygd, var den vanskeligere å dikte, og således mer hedrende og det mest ærerike kvad man kunne få. Begge deler gjenfinnes i sagaene om samtidige hendelser og personer.{{tr}}

Hvis stevet manglet, var diktet en ''flokk'' ved at versene kom i et tett og ensartet rekkefølge.

==== Lausaviser ====
''Lausaviser'' (norrønt ''lausavísur'', i entall ''lausavísa''), i bokstavelig mening løs vise, ved at den er ikke tilknyttet en større poetisk helhet; begrepet dekker all norrøn diktning som er enstrofig. En lausevise er et kort og lite dikt som ble improvisert på stående fot. Innholdet kunne derfor strekke seg over hele det menneskelige følelsesaspektet; fra kjærlighet og hat, jubel og nid, takknemlighet og grettenhet. Praktisk talt alle lauseviser som kjennes er overlevert i sagaene, eksempelvis i ''[[Gunnlaug Ormstunges saga]]'', og dens vanligste form er ''dróttkvætt'' – hyllest til kongen.{{tr}}