Redigerer Sjøvann (avsnitt)

==Geokjemisk forklaring==
 [[Fil:Sea salt-e-dp hg.svg|thumb|left|Diagrammet viser konsentrasjonen av ulike saltioner i sjøvann: Cl<sup>-</sup> 55%, Na<sup>+</sup> 30,6%, SO<sub>4</sub><sup>2-</sup> 7,7%, Mg<sup>2+</sup> 3,7%, Ca<sup>2+</sup> 1,2%, K<sup>+</sup> 1,1%,
andre 0,7%]]
{| class="wikitable" style="float: right; margin: 0 0 1em 1em;"
|+'''Total molar sammensetning av sjøvann (Salinitet = 35)<ref>{{Kilde www
|url=http://cdiac.esd.ornl.gov/ftp/cdiac74/chapter5.pdf
|tittel=Handbook of methods for the analysis of the various parameters of the carbon dioxide system in sea water
|utgiver=ORNL/CDIAC-74
|versjon=2
|forfatter=A.G. Dickson & C. Goyet
|dato=1994
|besøksdato=2010-08-01
|arkiv-dato=2011-05-25
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110525155035/http://cdiac.esd.ornl.gov/ftp/cdiac74/chapter5.pdf
|url-status=død
}}</ref>
|-
! Komponent !! Konsentrasjon (mol/kg)
|-
| '''[[Vann|H<sub>2</sub>O]]''' || 53,6
|-
| '''[[Klorid|Cl<sup>-</sup>]]''' || 0,546
|-
| '''[[Natrium|Na<sup>+</sup>]]''' || 0,469
|-
| '''[[Magnesium|Mg<sup>2+</sup>]]''' || 0,0528
|-
| '''[[Sulfat|SO<sub>4</sub><sup>2-</sup>]]''' || 0,0282
|-
| '''[[Kalsium|Ca<sup>2+</sup>]]''' || 0,0103
|-
| '''[[Kalium|K<sup>+</sup>]]''' || 0,0102
|-
| '''Totalt uorganisk [[karbon]]''' || 0,00206
|-
| '''[[Brom|Br<sup>-</sup>]]''' || 0,000844
|-
| '''[[Bor|Totalt bor]]''' || 0,000416
|-
| '''[[Strontium|Sr<sup>2+</sup>]]''' || 0,000091
|-
| '''[[Fluor|F<sup>-</sup>]]''' || 0,000068
|}

De vitenskapelige teoriene om sjøsaltets opprinnelse startet med [[Edmond Halley]] i 1715. Han antok da at salt og andre mineraler ble ført ut i havet ved elver etter at regnet hadde vasket det ut av grunnen. Etter å ha nådd havet ble disse saltene oppkonsentret ved at fordampning fjernet vann (jfr. [[Vannets kretsløp]]). Halley bemerket at de fleste innsjøene som ikke har utløp til havet (eksempelvis Dødehavet og [[Kaspihavet]], se [[endorheisk bekken]]) har høyt saltinnhold. Halley betegnet denne prosessen «kontinental forvitring».

Halleys teori er delvis korrekt. I tillegg har natrium lekket ut fra havbunnen mens havene ble dannet. Forekomsten av det andre dominerende ionet, klorid, kommer fra jordens indre i form av [[saltsyre]] i [[vulkan]]er og [[varme kilder]].

Havets saltinnhold har vært stabilt i flere milliarder år, sannsynligvis som følge av et kjemisk/[[Platetektonikk|tektonisk]] system der fjerning av salt er i balanse med det tilførte. Eksempler på sluk for natrium og klor er [[evaporitt]]-avsetning, avleiring i [[porevann]], og reaksjoner med basalter i havbunnen.<ref>{{Kilde bok
|forfatter=Paul R. Pinet
|utgivelsesår=1996
|tittel='Invitation to Oceanography
|utgivelsessted=St. Paul
|side=133
|utgiver=West Publishing Company
|språk=en
|isbn=9780314063397
}}</ref> Siden havene første gang ble dannet har ikke natrium lenger lekket fra havbunnen, men er i stedet fanget i sedimentære lag under havet. En teori er at platetektonikk fører salt under kontinentenes landmasser, hvorfra det igjen lekker til overflaten.