Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

==== Samenes områder og levesett ====
[[Fil:Ohthere.jpg|mini|Åpningslinjen til Ottars fortelling på [[angelsaksisk]], fra Thorpes utgave i 1900: «Ottar fortalte sin herre Alfred konge at han bodde lengst nord av alle nordmenn...» ]]

Kilder fra 900-tallet forteller at samene drev med jakt, fangst, skigåing, båtbygging, husdyr, og at de gjorde tjeneste hos konger og høvdinger. Da [[Ottar fra Hålogaland]] besøkte England rundt år 890 fortalte han at nord for ham er bare ødemark, men at det finnes samer der. Disse driver jakt om vinteren og fiske om sommeren. Ottar nevner også at han tar [[skatt]]er fra samene i form av pels av mår, rein og bjørn, samt fjær, hvalbein og skipstau. Også [[sagalitteratur]] forteller om sjøsamisk næringsstruktur.<ref name=KS4>[[#K|Kalstad og Storm: ''Bosetningsmønstre'' side 4.]]</ref><ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 124.]]</ref>

En regner med at samer og norrøne folk har hatt et naboskap minst siden 500-tallet. Noen holdepunkter for dette er urnordisk språkpåvirkning i [[Samiske språk|samiske dialekter]], et annet er [[Gravfelt|gravfunn]] fra rundt 700-tallet. Gravfunnene tyder på like inntektsformer, der nordiske fiskerbønder tok til seg kulturelementer fra samiske veidefolk.

Det er funnet spor etter samer langs kysten fra Nordmøre til Murmansk, både arkeologiske spor og senere i skriftlige kilder. Samene har både bodd inne i fjordene, langs kysten og på øyene langs kysten.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 123–124 .]]</ref> Dermed besto store deler av Kyst-Norge av to kulturer.<ref>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 187.]]</ref>