Redigerer Sjørøveri (avsnitt)

== Historie ==
=== Opprinnelse i antikken ===
[[Fil:Romtrireme.jpg|thumb|Romersk [[trirem]], avbildet på en [[mosaikk]] fra [[Kartago]], Bardomuseet, [[Tunisia]].]]
Det kan være rimelig å anta at piratvirksomhet har eksistert like lenge som sjøtransport av [[handel]]svarer. Den tidligste kilden til piratvirksomhet er omtalen av «[[havfolkene]]» som opererte i [[Middelhavet]] på 1200-tallet f.Kr.<ref name="buccaneersoft1"> [http://pirateshold.buccaneersoft.com/pirate_timeline.html ''The Pirates Hold'' – Piracy Timeline] {{Wayback|url=http://pirateshold.buccaneersoft.com/pirate_timeline.html |date=20110831163652 }}</ref> Disse piratene var kjent for å benytte seg av [[huggert]], en form for [[sverd]] som var vanlig i tidsepoken. I den klassiske [[antikken]] var [[illyrere]] og [[tyrsenere]] også kjent som pirater, men også [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]] og [[Romerriket|romere]] henfalt til sjørøveri når sjansen bød seg. Også [[Fønikia|fønikerne]] synes tidvis ha benyttet seg av sjørøveri, og spesialiserte seg på å røve til seg unge gutter og jenter som ble solgt som [[slave]]r.<ref>[http://www.reocities.com/CapitolHill/Parliament/2587/trade.html Phoenician Economy and Trade] {{Wayback|url=http://www.reocities.com/CapitolHill/Parliament/2587/trade.html |date=20110303122609 }}.</ref>

På 200-tallet f.Kr. kom det et piratangrep på Olympos i [[Mysia]], en by i [[Anatolia]], som førte til utarming. [[Illyrere]] var beryktet for piratvirksomhet og bosatt på den vestlige delen av [[Balkan]]. De herjet jevnlig i [[Adriaterhavet]], noe som førte til konflikt med [[den romerske republikk]]. Det var ikke før i 168 f.Kr. at romerne endelig erobret Illyria og omgjorde landet til en romersk provins, [[Illyricum]], noe som fikk en slutt på trusselen.

I løpet av 100-tallet f.Kr. var det flere piratstater langs Anatolias kyst som truet [[Romerriket]]s handelsvirksomhet i den østlige delen av Middelhavet. På en [[seilas]] over [[Egeerhavet]] i 75 f.Kr.<ref>I henhold til [[Sveton|Suetonius]]' kronologi ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html#4 ''Julius 4'']). [[Plutark]] ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Lives/Caesar*.html#1.8 ''Caesar 1.8-2'']) sier at dette skjedde tidligere, på hans tilbakereise fra [[Nikomedes IV av Bitynia|Nikomedes]]' hoff. [[Marcus Velleius Paterculus|Velleius]] i ''Romersk historie'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Velleius_Paterculus/2B*.html#41.3 2:41.3-42] sier bare at dette skjedde da Cæsar var en ung mann.</ref> ble [[Julius Cæsar]] tatt til fange av pirater fra [[Kilikia]] i Anatolia og de holdt ham som fange på øya Farmakonisi i øyengruppen [[Dodekanesene]].<ref>Plutark, ''Caesar 1–2''.</ref> Cæsar holdt på en overlegen holdning og var munter gjennom hele sitt fangenskap. Da piratene forlangte en løsepengene på tyve talenter med gull, skal Cæsar ha insistert på at han var verd minst femti. Etter at løsepenger var betalt og Cæsar satt fri, samlet han en flåte, forfulgte og tok piratene til fange og fikk dem [[Korsfestelse|korsfestet]].
[[Fil:Ingresso cothon Mozia MOD.jpg|thumb|Rekonstruksjon av kartagiske skip som forlater den beskyttede havnen i Mozia.]]
Det romerske senatet investerte til sist i 67 f.Kr. i harde virkemidler som skulle bekjempe piratvirksomhet som forstyrret romersk handelsvirksomhet. Dette ble nedsatt i lovs form, ''lex Gabinia'', «Den gabiniatiske lov», som ga [[Pompeius]] ekstraordinære [[Promagistrat|prokunsulær makt]] i en hvilken som helst provins innenfor 80 km av [[Middelhavet]]. Loven ble vedtatt av [[tribun]]en Aulus Gabinius.<ref>[https://theodora.com/encyclopedia/g/aulus_gabinius.html «Aulus Gabinius»]</ref> Pompeius greide etter 3 måneder å slå ned trusselen ved hjelp av 500 krigsskip, 120 000 infanterister og rundt 5.000 [[kavalerist]]er.<ref>[http://web.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak The Roman Law Library, incl. ''Leges'']   {{Wayback|url=http://web.upmf-grenoble.fr/Haiti/Cours/Ak |date=20120831060912 }}</ref><ref>[http://economistsview.typepad.com/economistsview/2006/09/the_lex_gabinia.html The «Lex Gabinia»], ''Economist's View''</ref>

Så tidlig som ved [[258]] e.Kr. herjet en [[Gotere|gotisk]] og [[Herulere|herulisk]] flåte byene langs kystene av [[Svartehavet]] og [[Marmarahavet]]. [[Egeerhavet]] led under tilsvarende angrep noen få år senere. I [[264]] hadde goterne nådd fram til [[Galatia]] og [[Kappadokia]] i det indre av [[Lilleasia]], og gotiske pirater gikk i land på [[Kypros]] og [[Kreta]]. I denne prosessen tok goterne meget stort bytte og rev med seg tusenvis av mennesker i fangenskap.

I [[286]] ble [[Carausius]], en romersk militærkommendant av [[Gallia|gallisk]] opprinnelse, utpekt til kommandere ''[[Classis Britannica]]'', «Den britiske flåte», og gitt ansvaret for å fjerne [[Frankere|frankiske]] og [[Saksere|saksiske]] pirater som hadde drevet med herjing og plyndringer langs kysten av [[Armorica]] og belgiske Gallia. Så plagsom var disse angrepene at [[Den engelske kanal]] den gang ble kalt for [[Den saksiske kysten|''litus Saxonicum'']], «Den saksiske kysten». På begge sider av kanalen bygde romerne en rekke festninger som skulle beskytte mot angrep.

I den romerske provinsen [[Romersk Britannia|Britannia]] ble [[Patrick av Irland|sankt Patrick]] røvet og gjort til slave av [[Irland|irske]] pirater.

Tidlige [[Polynesia|polynesiske]] krigere angrep landsbyer langs kysten og ved elevene i [[Stillehavet]]. De benyttet havet for deres raske angrep og like raskt stakk av til et trygt sted før de innfødte kunne samle seg til å slåss mot dem.

=== Tidlig europeisk middelalder ===
[[Fil:Bateau Viking transporté.jpg|thumb|Vikinger som frakter båten fylt med våpen. Tegning fra Olaus Magnus' historieverk ''[[Historia de Gentibus Septentrionalibus]]'' («De nordiske folkenes historie»), 1555.]]
[[Fil:Evariste-Vital Luminais - Pirates normands au IXe siècle.jpg|thumb|Pirater fra Normandie, maleri av Evariste-Vital Luminais.<ref>[http://worldsofimagination.com/class%20Sea%20Wolf.htm Sea Wolf]</ref>]]
De mest kjente og mest langtrekkende sjørøvere i [[tidlig middelalder]] var de såkalte [[viking]]er; krigere, lovløse og plyndrere fra [[Norden]], og siden også fra øyene i [[Norskehavet]]. Fra hovedsakelig tiden mellom [[793]] og fram til grovt regnet [[1066]] er hva som er karakterisert som [[vikingtiden]] i tidlig middelalder i Europa. Vikingenes teknologi var smale, hurtiggående [[langskip]] som ikke stakk dypt i vannet, noe som gjorde at de lett kunne seile nedover kysten av [[Atlanterhavet]] og gå opp elver for å angriper byer i innlandet over hele vestlige Europa, hovedsakelig i [[Frankrike]] og [[England]], men også så langt unna som [[Sevilla]] i sørlige [[Spania]], som ble angrepet i [[844]]. Vikingene angrep tidvis også kystene i [[Nord-Afrika]] og i [[Italia]]. Østlige vikinger dro nedover de store elvene i Russland og plyndret i områdene rundt [[Svartehavet]] og angrep selveste [[Konstantinopel]].

En forklaring på de plutselig angrepene fra nord var det var en forlengelse av [[folkevandringstiden]]. De betingelser som satte folkegruppene i bevegelse på kontinentet noen hundre år tidligere skjedde deretter i Norden. I kjølvannet av plyndringen kom også norrøn handel og bosetninger som var av langt større betydning. En annen årsak var at bølgen fra nord sammenfalt med en tid da de europeiske monarkiene var svake og den sentrale administrasjonen var dårlig utbygget. Før fransk motstand var blitt organisert var vikingene allerede reist av sted igjen. I England forsøkte man å betale [[danegeld]] for å slippe unna direkte konfrontasjon. Eksempelvis kjøpte den engelske kongen [[Ethelred II av England|Ethelred II]] i [[1002]] og i [[1007]] fred for 13 400 kg sølv. I 1012, etter at [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskopen av Canterbury]] var til fange og drept, ble danskene kjøpt bort for ytterligere 17 900 kg sølv.

Tidlig middelalder var en urolig tid, og herjing og plyndring var ikke forbeholdt norrøne hedninger. I år [[937]] gikk [[Irland|irlendere]] sammen [[Dalriada|skotter]], [[piktere]], [[Wales|walisere]] og nordboere i å invadere England. I [[slaget ved Brunanburh]] greide [[Adalstein av England]] å slå tilbake alliansen av angripere, noe som fikk grunnleggende betydning for den senere politiske utviklingen i [[England]].

I samme epoke var muslimske pirater vanlig i Middelhavet. Mot slutten av 800-tallet hadde [[muslim]]ske sjørøvere etablert seg langs kysten av sørlige Frankrike og nordlige Frankrike.<ref>{{Kilde www |url=http://www.geocities.com/athens/troy/4040/pirates.htm |tittel=''The Pirates of St. Tropez'' |besøksdato=2009-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091026203957/http://geocities.com/Athens/Troy/4040/pirates.htm |arkivdato=2009-10-26 |url-status=død }}</ref> I 846 herjet muslimske angripere [[Roma]] og skadet [[Vatikanet]]. I [[911]] var det umulig for biskopen av [[Narbonne]] å reise tilbake til Frankrike fra Roma da muslimer fra [[borg]]en [[Fraxinet]] i nærheten [[Saint-Tropez]] kontrollerte alle overgangene gjennom [[Alpene]]. Muslimske pirater hadde base på øygruppen [[Balearene]] fra [[900-tallet]]. Fra [[824]] og til [[961]] herjet arabiske pirater fra emiratet på [[Kreta]] hele Middelhavet. På [[1300-tallet]] tvang et angrep fra muslimske pirater den venetianske hertugen av Kreta til å be [[republikken Venezia]] om hjelp for å holde kysten ved Kreta jevnlig bevoktet.<ref>[http://www.cretanews.com/site/index.php?page=art&article=104&lang= «Piracy on Crete»] {{Wayback|url=http://www.cretanews.com/site/index.php?page=art&article=104&lang= |date=20110828205023 }}, Creta News.</ref>

Etter de [[Slavere|slaviske]] invasjonene på [[Balkanhalvøya]] på [[400-tallet|400-]] og [[500-tallet]], bosatte en slavisk stamme seg på landet øygruppen [[Pagania]] i [[Adriaterhavet]] mellom [[Dalmatia]] og [[Zahumlje]] på den første halvdelen av [[600-tallet]]. Disse slaverne gjenoppvekket den gamle sjørøverpraksisen til [[Illyria|illyrierne]] og herjet ofte i [[Adriaterhavet]]. Ved [[642]] invaderte de sørlige [[Italia]] og overfalt den gamle havnebyen [[Siponto]]. Herjingene økte raskt inntil hele sjøregionen var blitt konstant utrygg for alminnelig trafikk.

[[Fil:Nicholas Roerich, Guests from Overseas.jpg|thumb|Oversjøiske «gjester», maleri av Nicholas Roerich, 1911.]]
[[Fil:16th century galley.jpg|thumb|Galei fra 1500-tallet. Illustrasjon fra ''The Story of the Barbary Corsairs'', 1890]]
[[Pagania|Narentinerne]], som de ble kalt, tok seg større friheter så lenge som [[Venezia]]s flåte var opptatt andre steder i Middelhavet, slik som da den drev krigføring i havområdene rund [[Sicilia]] i årene [[827]]-[[882]]. Så snart som flåten kom tilbake til Adriaterhavet, oppga narentinerne midlertidig sine lovløsheter, og undertegnet også en fredsavtale hvor deres leder lot seg døpe. I [[834]] eller [[835]] brøt de avtalen og begynte på nytt å angripe venetianske handelsskip som vendte tilbake fra [[Benevento]]. Alle de militære forsøkene fra Venezia til straffe dem var mislykket. Senere angrep de venetianske skip oftere, også i allianse med [[arabere]]. I [[846]] brøt narentinerne gjennom til selveste Venezia og herjet dens kystby [[Caorle]]. I mars [[870]] kidnappet de bispeutsendinger som var på hjemreise fra kirkerådet i [[Konstantinopel]]. Denne udåden fikk [[Østromerriket|bysantinerne]] til å gå til angrip og straffe dem. Araberne angrep kysten langs Adriaterhavet en gang rundt [[872]] og da keiserflåten til [[Bysants]] trakk seg tilbake, fortsatte narentinerne sine plyndringsangrep, noe som førte til nye sammenstøt med italienerne i [[887]]–[[888]]. Venezia fortsatte å bekjempe dem gjennom hele [[900-tallet|900-]] og [[1000-tallet]]. 

=== Skandinaviske farvann ===
[[Fil:Arsenal_Nürnberger_Folterwerkzeuge_(Erhard_Schön_16_Jhd).jpg|thumb|Straffen for forbrytere var hard. Dette tresnittet fra [[1500-tallet]] viser [[tortur]]instrumenter fra [[Nürnberg]] i Tyskland, blant annet hjul og steile, [[gapestokk]] og [[galge]].]]
Sjørøveri i [[Østersjøen]] hadde eksistert gjennom hele [[vikingtiden]]. Ifølge [[Snorre Sturlason]] flyktet Astrid Eiriksdatter fra Norge med sitt barn [[Olav Tryggvason]] etter at ektemannen var blitt drept. Hun forsøkte å dra til [[Novgorod]] hvor hennes bror var i tjeneste hos [[Vladimir I]] av [[Kiev]]. På reisen over Østersjøen ble skipet bordet av [[Estland|estiske]] sjørøvere som tok Astrid og sønnen som [[trell]]er.<ref>Sturlason, Snorre: ''Snorres kongesagaer''. Bind I. Side 28.</ref> Lovløsheten i Østersjøen fortsatte fram til [[1168]] da [[Danmark|danskene]] erobret [[Vendere|vendernes]] borg Arkona i [[Rügen]], men i samme århundret fortsatte uansett piratvirksomheten. [[Baltikum|Baltiske]] stammer fra østsiden av Østersjøen herjet på Vestlandet på [[1100-tallet]] da Norge var svekket av at [[Borgerkrigstiden|borgerkrigen]] raste. På [[1200-tallet|1200-]] og [[1300-tallet]] truet sjørøvere handelsrutene til [[Hansaforbundet]] og nær forhindret hele skipstrafikken. [[Vitaliebrødrene]] på [[Gotland]], ledet av [[Klaus Störtebeker]], var i forbund med [[Kaperfart|kaprere]] som til sist drev sjørøveri for egen fortjeneste.  

I [[1282]] kom kongeriket [[Norge]] i konflikt med tyske handelsmenn, en konflikt som økte til nordtyske handelshus innførte [[blokade]] av Norge i [[1283]] med det uttalte mål å sulte ut befolkningen. Da det i [[1284]] brøt ut full krig fikk norske [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]] en ledende rolle. Han drev en ren [[kaper]]krig mot tyske handels- og krigsskip. Årboken i [[Lund (by)|Lund]] omtaler dette året Alv som en «mektig sjørøver». Under Alvs ledelse ble en rekke tyske skip angrepet på åpen sjø og besetningen drept. Også nøytrale skip fra [[Frisland]] ble angrepet. Norske krigsfolk gikk i land i [[Danmark]] og herjet [[Skagen]] nord i [[Jylland]]. I [[1285]] ble den danske kongemakten blandet inn i konflikten på tysk side. Da krigen senere ble bilagt klarte ikke Alv Erlingsson å stoppe sin aktivitet og fortsatte å angripe skip. Han ble da en plage også for de norske myndighetene. I [[1290]] ble Alv fanget ved kysten av [[Skåne]] av den danskekongens menn. Han var da trolig på vei til [[England]]. Alv ble [[henrette]]t på [[steile og hjul]] (radbrukket) ved [[Helsingborg]]. En viss engelskmann ved navn William Maurice ble dømt for piratvirksomhet i [[1241]] og er da den første kjente person i Vest-Europa som ble dømt til [[hengning, trekking og kvartering]],<ref>Milhorn, H. Thomas (2004): ''Crime: Computer Viruses to Twin Towers'', Universal Publishers. ISBN 1-58112-489-9.</ref> noe som indikerer at daværende kong [[Henrik III av England]] tok trusselen fra pirater alvorlig. Fram til [[1440]] var skipshandelen i både Nordsjøen som Østersjøen alvorlig i fare grunnet trusselen av plyndring og drap fra sjørøvere. Muslimske pirater hadde herjet så langt nord som til [[Færøyene]] og røvet folk til [[slaveri]].

[[Ushkuinikere]] var pirater fra russiske [[Republikken Novgorod|Novgorod]] drev på [[1300-tallet]] med overfall, plyndring og drap. Deres navn er avledet fra «ushkui», en form for [[Finland|finske]] middelalderskip med flat bunn kalt ''Uisko'' (bokstavelig «svømmende slange») som lett kunne seile opp og ned de russiske elvene.

Rådmannen i [[Lübeck]] forsøkt på 1530-tallet å stoppe [[Nederland|hollendernes]] skipstrafikken og overta rivalens handel. I Østersjøen og utenfor norskekysten lå Lübeckernes skuter og lurte på de hollandske trelastskipene. I 1533 kan man lese i et brev fra biskopen i Hamar at fjordene ved Oslo var fulle av skip fra Lübeck, de var enkelte ganger helt inn i havnene og plyndret de hollanske skipene. I Drammen havn kom den 23. juli to skip og en jakt som ranet til seg lasten fra ni hollandske skuter. På 1540-tallet ga Lübeck opp forsøket med å overta skipstrafikken.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/sjoroveri-pa-drammen-havn/|tittel=Sjørøveri på Drammen havn {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-01-24|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

=== Sørvestlige Asia ===
[[Fil:1658 Jansson Map of the Indian Ocean (Erythrean Sea) in Antiquity - Geographicus - ErythraeanSea-jansson-1658.jpg|thumb|Europeisk kart over Indiahavet fra 1658, nordenden av Madagaskar i sør og Arabia og India i nord.]]
[[Fil:15th century galleon.JPG|thumb|En [[gallion]] fra 1400-tallet, illustrasjon fra ''The Story of the Barbary Corsairs'', 1890.]]
[[Fil:Pirates Cemetery Ile Ste Marie Madagascar.jpg|thumb|Gravplassen for tidligere pirater på Île Ste-Marie.]]
Hendelser med sjørøveri er nedtegnet i ''[[Vedaene]]'', de eldste indiske tekstene som er kjent. En [[legende]] forteller at på [[600-tallet]] e.Kr. ble et skip fra [[Sri Lanka]] med en last bestående av verdisaker og slavepiker på veg til [[Bagdad]] plyndret utenfor [[Debal]], en oldtidshavn i [[Pakistan]]. Deretter skal et utfordrende brev ha bli sendt til [[kalif]]en om at han intet kunne gjøre. Han sendte da en hær av sted for kreve lasten tilbake fra det pakistanske folket i [[Sind (Pakistan)|Sind]]. Uansett [[myte]]ns historiske korrekthet har plyndringen av skipet blitt stående som bakgrunnen til at [[Muhammad bin Qasim]] erobret Sind og [[Punjab]], noe som la grunnlaget for [[islam]] på [[det indiske subkontinentet]]. Muslimenes egentlig interesse for denne regionen hadde sin årsak at de ville kontrollere handelsrutene nedover [[Indus]]dalen og fram til havnene i Sind.

Siden [[1300-tallet]] har [[Deccan]], den sørlige delen av [[India]], vært delt i to deler: den ene delen besto av muslimske [[Bahmani-sultanatet]], og den andre delen av [[hindi]]konger i [[Vijayanagarariket]]. Pågående kriger sørget for et jevnlig behov for nye [[hest]]er som ble importert via sjøruter fra [[Persia]] og [[Afrika]]. Denne handelen ble jevnlig angrepet av grupper av pirater basert langs kystbyene av vestlige India. En av disse var [[Timoji]] som hadde base på [[Anjadipøya]] i [[Arabiahavet]] utenfor det indiske området [[Goa]]. Han opererte både som autorisert [[Kaperfart|kaprer]] ved å angrip transporten av hester på vegne av rajaen av [[Honavar]], og som ordinær pirat for egen vinning ved å angripe handelen med [[pepper]] mellom [[Kerala]] og [[Gujarat]].

Mellom [[1500-tallet|1500-]] og [[1600-tallet]] var det hyppige sjørøveri mot [[Mogulriket]]s indiske skip fra europeiske pirater, særlig de som gikk til [[Mekka]] i anledningen [[hajj]]. Dette tilspisset seg da [[Portugal|portugisiske]] sjørøvere angrep og tok skipet Rahimi som tilhørte monguldronningen [[Mariam-uz-Zamani]], og førte skipet til den portugisiske havnen Daman i India.<ref>Findly, Elison B (April-juni 1988): «The Capture of Maryam-uz-Zamānī's Ship: Mughal Women and European Traders» i: ''Journal of the American Oriental Society'', '''108''' (2), ss. 227–238.</ref> På 1700-tallet behersket den beryktede kapreren [[Kanhoji]] fra [[Marathariket]] havet mellom [[Mumbai]] og [[Goa]].<ref>Risso, Patricia (2001): [http://muse.jhu.edu/login?uri=/journals/journal_of_world_history/v012/12.2risso.html «Cross-Cultural Perceptions of Piracy: Maritime Violence in the Western Indian Ocean and Persian Gulf Region during a Long Eighteenth Century»] i: ''Journal of World History'', Volume 12, Number 2, ss. 293-319</ref> Kanhoji angrep også [[Storbritannia|britiske]] skip og insisterte at [[Det britiske ostindiske kompani]] skulle betale skatt for å seile trygt gjennom deres farvann. 
<ref>[http://www.thepiratesrealm.com/Kanhoji%20Angria.html «Kanhoji Angria, Conajee Angria, Indian Pirates»], ''The Pirates Realm''</ref>

Ved et tidspunkt utgjorde piratbefolkningen på [[Madagaskar]] opptil 1000 mennesker.<ref>Pitcher, Gemma; Wright, Patricia C. (2004): [http://books.google.com/books?id=m2eLhe7CpMMC&pg=PA178&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false «Madagascar & Comoros»], ''Lonely Planet'', s. 178.</ref> [[Île Sainte-Marie]], en liten øy utenfor østkysten av Madagaskar, ble en populær base for pirater gjennom hele 1600- og 1700-tallet. Det mest kjente [[utopi]]ske sjørøverparadiset ble dannet av den antagelig [[Fiksjon|fiktive]] kaptein Misson og hans folk som skal ha opprettet en fri koloni kalt «Libertatia» i nordlige Madagaskar på slutten av 1600-tallet inntil den ble ødelagt ved overraskende angrep fra innfødte i [[1694]].<ref>[http://everything2.com/index.pl?node_id=869187 «Libertatia»] ved Jet-Poop</ref><ref>Det historiske nøyaktigheten av dette er tvilsomt da historien hovedsakelig fremmet av den [[Anarkisme|anarkistiske]] forfatteren Peter Lamborn Wilson i hans bok fra 1995, ''Pirate Utopias: Moorish Corsairs & European Renegadoes''. I Wilsons syn var slike piratenklaver en form for ur-anarkistiske samfunn utenfor tradisjonelle lover og regjeringer, og isteden omfavnet frihet uten restriksjoner.</ref>

Sørkysten av [[Persiabukten]] var kjent som «Piratkysten» da sjørøvere basert her plaget utenlandsk skipsfart. Tidlige britiske militære ekspedisjoner for å beskytte handelen over [[Indiahavet]] fra pirater stasjonert i [[Ras al-Khaimah]] førte til angrep mot arabiske havnene langs denne kysten i [[1819]].<ref>Brinton, John (1973): [http://www.saudiaramcoworld.com/issue/197306/from.pirate.coast.to.trucial.htm «From Pirate Coast To Trucial»] {{Wayback|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/197306/from.pirate.coast.to.trucial.htm |date=20080829143613 }} i: ''Saudi Aramco World'', ss. 30-31.</ref>

=== Øst-Asia ===
[[Fil:Wokou.jpg|thumb|Japanske piratangrep på 1500-tallet.]]
[[File:A 18th century Nanjing ship or sand ship from Tosen no Zu.jpg|thumb|En [[djunke]] fra 1700-tallet under [[Qing-dynastiet]].]]
Fra [[1200-tallet]] begynte [[wokou]], som betyr [[japan]]ske pirater, å herje kystene av først [[Korea]] og siden [[Kina]] i rundt 300 år framover. Opprinnelig var wokouene japanske soldater, [[ronin]]er, handelsfolk og smuglere, men i senere århundre var de fleste pirater kinesere.<ref>Yoshihiko, Amino (2000): ''Nihon to ha Nani ka'' (「日本」とは何か), Kodansha, s.86</ref>

Sjørøveri i sørlige Øst-Asia begynte da den mongolske [[Yuan-dynastiet|Yuan-flåten]] trakk seg tilbake etter at de hadde blitt forrådt av sine allierte på [[Java (øy)|Java]].<ref>Rommel C. Banlaoi: [https://web.archive.org/web/20110814005100/http://counterpiracy.ae/briefing_papers/Banlaoi%20Maritime%20Piracy%20in%20Southeast%20Asia.pdf «Maritime Piracy in Southeast Asia: Current Situation, Counter-Measures, Achievements and Recurring Challenges»] (PDF)</ref> I kjølvannet av mongolenes tilbaketrekning oppsto kongedømmet [[Majapahit]] på Java. Javaneserne foretrakk [[djunke]]n, et skip med robust seilføring. Kantonesere fra [[Guangdong]] i sørlige Kina og [[Hoklo]]-folket på [[Taiwan]] gikk sammen i små gjenger ved elveutløpene langs kysten av Kina, hovedsakelig som beskyttelse. De rekrutterte lokale folk som fotsoldater som satte opp deres festninger, og herfra angrep de sjøhandelen som fraktet [[silke]] og [[krydder]].

Den mektigste piratflåten i Øst-Asia var kinesiske pirater under midten av [[Qing-dynastiet]]. Piratflåtene fikk en kraftig vekst på [[1800-tallet]] og den storstilt piratvirksomheten hadde en lammende effekt på kinesisk økonomi. De angrep grådig på Kinas handelstransport i [[Fujian]] og [[Guangdong]]. Piratene hersket over landsbyene langs kysten, samlet inn skatt og drev utpressing. I [[1802]] arvet Zheng Yi flåten fra sin fetter, og fikk da betydelig innflytelse over piratvirksomheten. Sammen med sin hustru Zheng Yi Sao dannet han et piratforbund som ved [[1804]] besto av over titusen menn. Deres militære makt var stor nok til å bekjempe [[Qing-dynastiet]]s militære flåte. Imidlertid ved en kombinasjon av sult, Qing-flåtens opposisjon og indre stridigheter fikk piratforbundet til å gå i oppløsning på [[1820-tallet]], og de oppnådde aldri siden tilsvarende status.

[[Bugiere|Burgiske]] sjøfolk fra [[Sulawesi Selatan]], en provins i [[Indonesia]], var beryktet som sjørøvere. Deres virkeområde strakte seg så langt vest som til [[Singapore]] og så langt nord som til [[Filippinene]].<ref>[http://www.on-the-edge.com/articles/raja_ampat.php «The Buginese of Sulawesi»]   {{Wayback|url=http://www.on-the-edge.com/articles/raja_ampat.php |date=20070927102743 }}</ref> Orang laut fra [[Malayahalvøya]] var pirater som kontrollerte den viktige skipsfarten gjennom [[Malakkastredet]] og vannene rundt Singapore.<ref>[http://www.thingsasian.com/stories-photos/1997 «Pirates of the East»]</ref> Også stammer fra [[Borneo]] angrep skipstrafikken mellom Singapore og [[Hongkong]].<ref>Walker, H. Wilfrid: [http://www.fullbooks.com/Wanderings-Among-South-Sea-Savages-And-in3.html «Wanderings Among South Sea Savages And in Borneo and the Philippines»].</ref>

På [[1840-tallet|1840-]] og [[1850-tallet]] drev [[United States Navy|den amerikanske]] og [[Royal Navy|den britiske marine]] en felles kamp mot kinesiske pirater, blant annet [[Shap-'ng Tsai]]. Flere større kamper ble utkjempet mot de kinesiske djunker. I løpet av [[andre opiumkrig]] og [[Taipingopprøret]] ble kinesiske piratskip ødelagt i stort antall av britiske marinestyrker, men det var først på [[1870-tallet]] at flåtene med piratdjunker opphørte å eksistere.

=== Øst-Europa ===

[[Zaporizhian Sich]] var en politisk organisasjon bestående av [[Ukraina|ukraniske]] [[kosakker]] nedenfor strykene til elven [[Dnepr]] i tiden mellom [[1500-tallet|1500-]] og fram til [[1700-tallet]]. Liggende fjernt på steppene besto de av ukrainske bønder som hadde rømt fra [[livegen]]skapet til sin [[Føydalisme|føydale]] herrer, foruten også andre lovløse, fattige lavadel, rømte slaver fra tyrkiske [[galei]]er, og andre som søkte beskyttelse. Sammen fungerte de som selvstyrt [[republikk]] av pirater, dog selv kalte de seg [[kosakker]], og de angrep rike bosetninger langs kysten av [[Svartehavet]] til [[Det osmanske rike]] og [[Krim-khanatet]].<ref>[http://www.wumag.kiev.ua/index2.php?param=pgs20051/98 «Twenty-first-century travellers go around the Black Sea, visiting places their Cossack ancestors used to go to»], om de steder som kosakkene herjet eller beleiret.</ref> Ved [[1615]] og [[1625]] hadde de også greid å jevne med jorden bysamfunn i utkanten av [[Istanbul]] og tvang den osmanske sultan til flykte fra sitt palass.<ref>[https://web.archive.org/web/20010420183006/http://www.geocities.com/unavy/aCossack1.html «Cossack Navy 16th – 17th Centuries»]. Arkivert fra [http://web.archive.org/20010420183006/www.geocities.com/unavy/aCossack1.html originalen] den 26. oktober 2009.</ref> [[Donkosakker|Donkosakkene]] under [[Stenka Razin]], som var i torn i øyet på den russiske tsaren, herjet kystene av [[Persia]].<ref>[http://www.cindyvallar.com/razin.html «The History of Maritime Piracy – Stepan Razin»]</ref>

Også syd i Europa var det sjørøvere, for eksempel drev [[Hellas|grekere]] fra [[Manihalvøya]] sør på [[Peloponnes]] med piratvirksomhet på 1300-tallet. Maniottene betraktet sjørøveri som et rimelig svar på at de selv var fattige, og at deres ofre var [[Osmanere|osmanske]] skip, men i virkeligheten angrep de ethvert bytte uansett tilhørighet.

=== Nord-Afrika ===
* ''Se hovedartikkel, [[Barbareskpirater]]''
[[Fil:HMS Mary Rose and pirates.jpg|thumb|Det britiske skipet HMS «Mary Rose» i kamp med korsarer fra det som nå er Algerie, i 1669]]
[[File:Barbarossa Hayreddin Pasha.jpg|thumb|Portrett av Khair ed-Din (1478-1546)]]
Barbareskpirater var muslimske sjørøvere og kapere som opererte ut fra den nordafrikanske kysten, «Barbareskkysten» som det ble kalt, og fra havnene i dagens [[Tunis]], [[Tripoli]], [[Alger]], [[Salé]] og havner i [[Marokko]]. De overfalt skipsfarten i den vestlige delen av [[Middelhavet]] i fra korsfarertiden. De angrep også skip som seilte rundt [[Afrika]] til og fra [[Asia]]. Pirattrafikken varte til tidlig på [[1800-tallet]]. Landsbyer og byer langs kysten av [[Italia]], [[Spania]] og øyene i Middelhavet ble hyppig angrepet av dem og store områder ved den italienske og spanske kysten var bortimot fullstendig forlatt. På øya [[Gozo]] ved [[Malta]] ble mesteparten av befolkningen tatt og fraktet vekk til slaveri. Etter [[1600]] gikk barbareskpirater tidvis også ut i [[Atlanterhavet]] og angrep kysten av England og Frankrike, og selv så langt nord som til [[Færøyene]] og [[Island]] hvor lokalbefolkningen ble tatt til fange og siden solgt som slaver.

I henhold til historikeren Robert Davis<ref>[http://researchnews.osu.edu/archive/whtslav.htm «When Europeans were slaves: Research suggests white slavery was much more common than previously believed»]  {{Wayback|url=http://researchnews.osu.edu/archive/whtslav.htm |date=20110725220038 }}</ref><ref>Davis, Robert (2004): [http://books.google.com/books?id=5q9zcB3JS40C&pg=PR14&dq&hl=en#v=onepage&q=&f=false ''Christian Slaves, Muslim Masters: White Slavery in the Mediterranean, the Barbary Coast and Italy, 1500–1800"'']. ISBN 1-4039-4551-9</ref> ble mellom 1 million og 1,25 millioner europeere tatt til fange av barbareskpirater og solgt som [[slave]]r hovedsakelig til den [[islam]]ske verden, i [[Nord-Afrika]] og til [[Det osmanske rike]]. Den slaveaktiviteten skjedde hovedsakelig i årene mellom [[1500-tallet]] og [[1800-tallet]]. Det var også mange kristne som deltok i denne handelen.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257655 «Middelaldersk trafficking»] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2010/august/257655 |date=20110518135211 |df=iso }}, ''Forskning.no'' 18. august 2010: «... slavehandelen fra Europa til den islamske verden i middelalderen var av større omfang enn hva som har vært kjent.»</ref> Den mest kjente [[korsar]] (pirat) var osmanske [[Khair ed-Din]], også kalt for «Barbarossa» (Rødskjegg) og hans eldre bror Oruç Reis. Noen få barbareskpirater var europeiske overløpere, tidligere kapere og pirater, som hollandske [[Jan Janszoon]] og engelske [[John Ward]], som begge konverterte til islam.

=== Karibia ===
* ''Se hovedartikkel, [[Karibiske pirater]]''

[[Fil:Henry Morgan Destroys the Spanish Fleet at Lake Maracaibo.jpg|miniatyr|Kaperen [[Henry Morgan]] angriper spanske skip ved [[Maracaibo]] i Sør-Amerika.]]
[[Fil:Blackbeard battle colour.jpg|thumb|Edward Teach, «Svartskjegg», slåss mot løytnant [[Robert Maynard]]. «Må min sjel bli evig fordømy om jeg gir eller tar imot nåde fra deg!» skal hans siste ord ha vært. Han gikk i strid med brennende lunter i skjegget for å se ennå mer skremmende ut.]]
I [[1523]] angrep og tok [[Jean Fleury]] to spanske skip som fraktet rikdommer fra [[Aztekere|Aztekriket]] i [[Mexico]] til [[Spania]].<ref>[http://www.bio.umass.edu/biology/conn.river/claim.html «Spanish Claim to Land»] {{Wayback|url=http://www.bio.umass.edu/biology/conn.river/claim.html |date=20110906022919 }}</ref> Den store perioden for piratvirksomhet i [[Karibia]] strekker seg fra rundt 1560 og fram til [[1730-tallet]]. Perioden hvor piratene var mest suksessfulle var fra rundt 1700 og fram til [[1730-tallet]]. Mange sjørøvere kom til Karibia etter [[den spanske arvefølgekrigen]] var over i [[1714]] og slo seg på piratvirksomhet. Andre, de såkalte [[buccaneer]]e, kom i siste halvdel av [[1600-tallet]] og forsøkte seg først som bønder og jegere på [[Hispaniola]], den største øya i [[Antillene]], men vendte seg snart til den langt mer innbringende piratvirksomheten. Sjørøveraktiviteten i Karibia vokste ut av og var et mindre speilbilde av samtidens europeiske makters konflikter over handel og [[Europeisk kolonisering av Amerika|kolonisering]] i [[Den nye verden]], blant dem [[Storbritannia]], [[Spania]], [[Nederlandene]], [[Portugal]] og [[Frankrike]].

Mange av sjørøverne var av engelsk, hollandsk og fransk opprinnelse. Ettersom Spania kontrollerte det meste av Karibia, var de fleste skip som ble angrepet også spanske. Bare hollandske skip tok rundt 500 spanske og portugisiske skip i tiden mellom [[1623]] og [[1638]].<ref name="buccaneersoft1"/> En del av de best kjente piratbasene var [[New Providence]] på [[Bahamas]] i tiden [[1715]] til [[1725]].<ref>Woodard, Colin (2007): [http://www.republicofpirates.net/ ''The Republic of Pirates'']. Harcourt, Inc. ISBN 978-0-15-603462-3.</ref> [[Tortuga]] ble etablerte på [[1640-tallet]] og [[Port Royal]] en gang etter [[1655]]. Blant de mest kjente sjørøverne i Karibia var [[Edward Teach]], eller «Blackbeard» (Sorteskjegg) som han ble kalt, [[Calico Jack Rackham]], [[Henry Morgan]] og den mest suksessfulle, [[Bartholomew Roberts]]. Også kvinner kunne hevde seg, noen også som ledere, eksempelvis [[Anne Bonny]] og [[Mary Read]]. De fleste ble jaktet på av [[Royal Navy|den britiske marine]] og til sist drept eller tatt til fange. Flere sjøslag ble utkjempet mellom røverne og kolonimaktene både til lands og til havs. De lovløse piratene som opererte i [[Karibia]] var kjent som [[buccaneer]]. Ordet er avledet på [[arawakspråk]]et fra ''boucan'', et ord som indikerer en treramme som brukt for å steike eller røyke kjøtt, det samme ordet har også gitt ''barbecue''. Etter sigende benyttet disse sjøfolkene å røyke fisk, villsvin og skilpadder som provisjon på sine skip.<ref>[http://etimologias.dechile.net/?bucanero «Bucanero»], ''Diccionario de Etimologías''. Jf. ''Oxford English Dictionary''</ref> 

Sjørøveri i Karibia gikk ned for flere århundrer etter [[1730]], men på [[1810-tallet]] herjet en rekke pirater havene utenfor [[USA]], selv om de ikke var like dristige eller suksessfulle som deres forgjengere. Gjennom hele de første tiårene av 1800-tallet var [[United States Navy|den amerikanske marine]] stakk engasjert i bekjempe piratvirksomhet i Karibia, [[Mexicogolfen]] og i mot nordafrikanske pirater i [[Middelhavet]]. Flere krigsskip var særskilt utformet for oppgaven. De mest suksessfulle pirater var [[Jean Lafitte]] og [[Roberto Cofresi]]. Skipene til Lafitte drev hovedsakelig på i Mexicogolfen mens Cofresis base var i [[Puerto Rico]] hvor mange av de lokale så på ham som en [[Robin Hood]]-type. Til sist ble han beseiret av [[skonnert]]en [[USS Grampus (1821)|USS «Grampus»]] og tatt til fange i [[1825]]. USA begikk strandhogg på flere av øyene i Karibia på jakt etter pirater. [[Cuba]] var et betydelig fristed for sjørøvere, men på [[1830-tallet]] hadde sjørøveri igjen død ut og marinen fokuserte isteden på den illegale slavehandelen.

=== Nord-Amerika ===
[[Image:Anonymous portrait of Jean Lafitte, early 19th century, Rosenberg Library, Galveston, Texas.JPG|thumb|right|Portrett av [[Jean Lafitte]], ukjent maler, i dag i Galveston, Texas]]
I piratvirksomhetens storhetstid på begynnelsen av 1700-tallet seilte pirater fra Karibia nordover og angrep amerikanske mål. En av de mest kjente var [[Edward Teach|Blackbeard]] som opererte ved sørkysten av USA, angrep skip og ved et tilfelle blokkerte byen [[Charleston (Sør-Carolina)|Charleston]] i [[Sør-Carolina]]. Jean Lafitte ble betraktet som den siste [[buccaneer]]ne og hans pirater holdt til i baser rundt Mexicogolfen. Lafitte og hans menn deltok i [[den britisk-amerikanske krig]], som varte i tiden [[1812]]&ndash;[[1815]]. Han slåss på amerikansk side i [[slaget ved New Orleans]] i 1815, og deltok siden i en forløper for den amerikanske kystvakten før han til sist ble forvist fra området av amerikanske styrker etter flere uautoriserte slag og angrep. Lafitte fortsatte sjørøvervirksomheten i Sentral-Amerika inntil han døde i forsøket på å ta et spansk skip i [[1823]]. I årene mellom [[1822]] og [[1825]] var bekjempelsen av piratvirksomhet en prioritert oppgave for den amerikanske marinen. I tiden etter var pirater sjeldne, unntatt slavetransport, som ble betraktet som en form for piratvirksomhet. 

I [[1870]] måtte USA igjen bekjempe pirater utenfor Mexico under [[slaget ved Boca Teacapan]] i [[Stillehavet]]. Piratene hadde angrepet og erobret [[Guaymas]] i Mexico, og stjålet eiendelene til utenlandske beboere og tvunget USAs konsulat i Guaymas til skaffe deres dampbåt [[kull]]. Deretter seilte de til Boca Teacapan ved [[Sinaloa]]. En amerikansk marineekspedisjon under ledelse av Willard H. Brownson jaktet på piratskipet og ødela det. Oppfinnelsen av [[dampskip]] var begynnelsen på slutten for piratvirksomhet utenfor kystene av USA, selv om de var mindre hendelser fram til [[1920-tallet]].