Redigerer Simeon I av Bulgaria (avsnitt)

=== Handelskrig med Bysants og magyariske invasjoner ===
Med Simeon på tronen kom den langvarige freden med [[Østromerriket|Det bysantinske riket]], som ble inngått av faren hans, til å nærme seg slutten. Det oppsto en konflikt da den bysantinske keiseren [[Leo VI (bysantinsk keiser)|Leo VI]], etter press fra sin hustru [[Zoe Karbonopsina]] og hennes far, flytta markedsplassen for bulgarske varer fra Konstantinopel til [[Thessaloniki]],<ref name="delev9" /> hvor de bulgarske kjøpmennene ble hardt beskatta. Bulgarerne søkte beskyttelse av Simeon, som i sin tur klagde det inn for Leo. Den bysantinske keiseren ignorerte imidlertid Simeons forespørsel<ref>[[Johannes Skylitzes]]. Skylitzes&ndash;Kedrenos, II, s. 254.<sub>4–16</sub>.</ref><ref>Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 144-145.</ref>
[[Fil: Bulgaria-ZarSimeón.svg|right|thumb|250px|Kart over Bulgarias største utbredelse under Simeon Is regjeringstid år 893-927.]]

Simeon ble tvunget til å handle, og invaderte Det bysantinske riket nordfra på høsten 894. Han møtte liten motstand<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 289.</ref> ettersom de fleste bysantinske styrkene var sendt til østre [[Anatolia]] for å stå imot [[arabere|arabiske]] invasjoner.<ref>[[Teofanes]] Continuatus, s. 312, sitert i Vasiljev, A. (1902). ''Vizantija i araby, II'', s. 88, s. 104, s. 108-111.</ref> Da han ble informert om det bulgarske framstøtet sendte den overraskede Leo en armé bestående av gardeoffiserer og andre militære enheter fra hovedstaden for å stoppe Simeon, men troppene hans ble fullstendig nedkjempa<ref name="delev9" /><ref name="canev-p198">Tsanev, ''Bǎlgarski chroniki'', s. 198.</ref> et sted i [[thema]]et Makedonia.<ref name="bakalov" /> Bulgarerne tok de fleste av de [[khazarer|khazariske]] gardeoffiserene til fange og drepte mange [[arkont]]er, deriblant lederen av hæren. I stedet for å fortsette framstøtet mot den bysantinske hovedstaden dro imidlertid Simeon raskt tilbake troppene sine for å møte en [[madjarere|magyarisk]] invasjon fra nord.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 289-291.</ref> Disse hendelsene har seinere blitt kalt «den første handelskrigen i [[middelalderen]]s [[Europa]]» av bulgarske historikere.<ref name="canev-p198" />

Bysantinerne kunne ikke svare effektivt på det bulgarske felttoget siden styrkene deres var sysselsatt i kamper mot araberne. De overtalte i stedet magyarerne til å angripe Bulgaria,<ref name="delev9" /> og lovet å transportere dem over [[Donau]] med [[den bysantinske flåten]].<ref name="canev-p198" /><ref>Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 145.</ref> Muligens gjorde Leo VI en avtale med Arnulf for å forsikre seg om at [[frankere|frankerne]] ikke skulle støtte Simeon mot magyarerne.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 294-295.</ref> Dessuten ble den begava kommandanten Nikeforos Fokas kalt tilbake fra [[Italia]] for å lede en separat armé mot Bulgaria i 895, kun med det formål å gjøre bulgarerne redde.<ref name="ReferenceA">Runciman, ''A history of the First Bulgarian Empire'', s. 146.</ref> Simeon, som ikke kjente til trusselen fra nord, skyndte seg å møte Fokas' styrker, men de to armeene gikk ikke i kamp med hverandre.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 295.</ref> I stedet tilbød bysantinerne fred, og informerte ham om både felttoget til lands og til sjøs, men ga med vilje ingen beskjed om det planlagte magyariske angrepet. Simeon stolte ikke på sendebudet og satte ham i fengsel, og ga orde om at den bysantinske flåtens vei inn i Donau skulle sperres av med rep og kjeder, for å holde den der til han hadde tatt hånd om Fokas.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 296-297.</ref>

På tross av problemene de møtte på grunn av avsperringa lyktes det bysantinerne til slutt å føre de magyariske styrkene, under ledelse av [[Árpád]]s sønn Liüntika, over Donau,<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 297.</ref> muligens nær dagens [[Galaţi]],<ref>Ifølge [[toponymi]]ske belegg. Kuun, Géza (1895). ''Relationum Hungarorum cum oriente gentibusque originis historia antiquissima'', s. 23.</ref> og bisto dem med å plyndre de nærliggende bulgarske områdene. Da han hadde fått vite om den overraskende invasjonen dro Simeon nordover for å stoppe magyarerne, men lot noen av troppene sine være igjen ved sørgrensa for å forhindre et mulig angrep fra Fokas.<ref name="zlat-pp298-299">Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 298-299.</ref> Simeons to møter med fienden i nordre [[Dobrudsja]] resulterte i seire for magyarerne,<ref name="delev9" /> og tvang ham til å trekke seg tilbake til [[Silistra|Drǎstǎr]].<ref name="zlat-pp298-299" /><ref>Tsanev, ''Bǎlgarski chroniki'', s. 199</ref> Etter å ha plyndra store deler av Bulgaria og nådd fram til Preslav dro magyarerne tilbake til områdene sine,<ref>Bakalov, ''Istorija na Bǎlgarija'', "Simeon I Veliki".<br />* Delev, ''Bǎlgarskata dǎrzjava pri tsar Simeon''.<br /> * Canev, ''Bǎlgarski hroniki'', s. 199</ref> men ikke før Simeon hadde inngått våpenhvile med Bysants før sommeren 895.<ref name="ReferenceA" /> En fullstendig fred lot vente på seg, ettersom Leo VI krevde at de bysantinske fangene fra handelskrigen skulle slippes fri.<ref>Zlatarski, ''Istorija na Pǎrvoto bǎlgarsko tsarstvo'', s. 301-304.</ref>