Redigerer Sima Guang (avsnitt)

===Embedsmann===
I mer moden alder begynte han som historiker. Det var hans intensjon å skildre hele perioden fra oldtidsstaten [[Jin (stat)|Jin]] i det 11. århundre før Kristus og frem til samtiden. I år [[1064]] overrakte han keiser [[Song Yingzong|Yingzong]] et fem bind langt verk ({{zh|kurz=|t=歷年圖|p=Lìniántú}}, «Årsfølgekart»), som kronikerte den kinesiske historie fra [[403 f.Kr.]] ([[De stridende rikers tid]]) til [[959|959 e.Kr.]] (begynnelsen av [[Songdynastiets tid]]). To år etter fremla han ytterligere åtte bind ({{zh|kurz=|t=通志|p=Tōngzhì}}, «Omfattende nedtegnelser»), som skildret De stridende rikers rid fra 403 til [[207 f.Kr.]] i stor detalj. Etter dette utstedte keiseren et edikt som støttet videreføringen av hans arbeide. Han innrømmet Sima Guang uinnskrenket tilgang til det keiserlige bibliotek og overtok kostnadene for papir og skriveutstyr, og lønningen av forskningsassistenter som [[Liu Ban]] ({{zh|kurz=|t=劉攽}}, 1022–1088), [[Liu Shu]] ({{zh|kurz=|t=劉恕}}, 1032–1078), [[Fan Zuyu]] ({{zh|kurz=|c=范祖禹}}, 1041–1098) og [[Zhao Yunxi]] ({{zh|kurz=|t=趙鄖西}}).

Etter keiser Yingzongs død i 1067 presenterte Sima Guang i november sitt arbeid for hans etterfølger, keiser [[Song Shenzong|Shenzong]]. Den nye keiser var så begeistret at han ikke bare videreførte hans gunstige forskningsbetingelser, men dessuten selv forfattet et forord til historieverket og foreslo at verket skulle få et nytt navn: ''[[Zizhi Tongjian|Sammenfattet tidsspeil til regjeringshjelp]]'' ({{zh|c=資治通鑒|p=''Zīzhì Tōngjiàn''}}). Sima Guang ble ferdig med verket i [[1084]].

Ved sitt arbeid med verket og sin lojalitet overfor keiseren ble Sima Guang med tiden leder for hoffets konservative franskon, trass i at han ble utsatt for åpen og vedvarende kritikk fra minister [[Wang Anshi]]. Men i protest trådte han i 1070 tilbake fra regjeringen og dro til [[Luoyang]] der han fortsatte sitt leksikalske arbeid. 

Fra 1085 til 1086 var Sima Guang (etter å ha avløst Wang Anshi) den keiserlige regjerings kansler. I denne stilling reverserte han sin forgjengers progressive reformer.

Sima Guang var også en ledende leksikograf (forfatter av ordbøker) og brukte mange tiår på sitt verk ''Leipian'' ({{zh|kurz=|c=類篇}}, «Ordnede tegn»). Det ble ferdig i 1066. Det baserte seg på det 9.000-[[kinesiske skrifttegn|skrifttegns]] ordboksverket  ''[[Shuowen jiezi|Shuowen Jiezi]]'' av [[Xu Shen]] ([[120|120 e.Kr.]] under keiser [[Han Andi]]) men er utvidet kraftig til å dekke 31.319 skrifttegn, hvorav flere var blitt dannet under [[Tangdynastiet]] og [[Songdynastiet]]. Han skal også ha redigert verket ''[[Jiyun]]'' ({{zh|kurz=|t=集韻}}), opprinnelig av [[Ding Du]] ({{zh|kurz=|c=丁度}}), fra 1067, med 53.525 tegn.