Redigerer Silla–Tang-krigen (avsnitt)

==Etterspill==

Til tross for keiser Gaozongs innsats førte krigene han utkjempet, ikke bare i Korea i øst, til at hans rike ble militært svekket slik at det ikke var i stand til å effektivt motsette seg Silla-motstanden mot Táng-styrkene i Korea. I 676 ble Táng-styrkene utvist fra Korea av Silla, da kjent som [[Det forente Silla]], og før 680 hadde Táng, som etter østtyrkernes opprør også ble truet av [[Keiserriket Tibet]] og andre fiender, slik som [[uyghur]]ene, helt gitt opp sine planer om å underlegge seg Silla. Dette var siste gang et kinesisk dynasti planla å invadere Korea for å okkupere eller erobre landet, med unntak av [[Yuan-dynastiet]] med [[mongoler|mongolsk]] opphav og [[Qing-dynastiet|Det senere Jin-dynastiet]] med [[mandsjuer|mandsjuisk]] opphav. 

Til tross for at de tidligere hadde vært Tángs fiender, ble flere embetsmenn og kommandanter fra Goguryeo innsatt i Táng-dynastiets administrasjon og militære, slik som brødrene [[Yeon Namsaeng]] og [[Yeon Namsan]], sønnene til [[Yeon Gaesomun]]. Disse lederne og også deres etterfølgere ble assimilert inn i Táng-lederskapet, og kom til å gi landet flere dyktige offiserer og administratorer. 

Med unntak av [[mongolinvasjonene av Korea]], var den neste gangen kinesiske styrker inntok Korea under [[Imjinkrigen]] nesten tusen år senere, da de støttet det koreanske riket [[Joseon]] med å drive tilbake de [[japan]]ske invasjonene. 

At Silla sikret sin uavhengighet på Koreahalvøya førte til opprettelsen av forhold i [[Nordøst-Asia]] som siden stort sett har vært de samme: Korea mellom Kina og Japan, som ofte har fungert som en bufferstat mellom naboene (med unntak av periodene med isolasjon). 

Etter denne konflikten kom Det forente Silla og de følgende koreanske statene til å søke samarbeid med de mye større kinesiske dynastiene for å unngå invasjoner. Denne strategien var suksessfull i å unngå assimilering med Kina, men stoppet ikke andre folkeslag, som [[jursjen]]ene, mandsjuene og japanerne, fra å invadere Korea.