Redigerer Silikoner (avsnitt)

== Egenskaper ==
De mest anvendelige egenskapene til silikoner er:
* Termisk stabilitet (stabile egenskaper over et større temperaturområde: -100 til 250 °C)
* Vannavvisende (anvendbart i vanntette forseglinger)
* God elektrisk isolasjon
* Lite kjemisk reaktivt (motstandsdyktighet mot [[oksygen]], [[ozon]] og [[sollys]])
* Lav [[toksisitet]]
* Høy gassgjennomtrengbarhet (ikke anvendbart til gasstette forseglinger)
* Lav [[overflatespenning]]

=== Tekniske detaljer ===
Silikoner er organisk modifiserte [[polymer]]iserte [[siloksan]]er med generell kjemisk formel [R<sub>2</sub>SiO]<sub>n</sub>, hvor [[funksjonell gruppe|R]] = organiske grupper som: [[metyl]], [[etyl]], og [[fenyl]]. Disse består av et [[uorganisk kjemi|uorganisk]] [[silisium]]-[[oksygen]]-skjelett (…-Si-O-Si-O-Si-O-…) med organiske sidegrupper bundet til silisium.

I enkelte tilfeller kan organiske sidegrupper anvendes for å lenke to eller flere av disse -Si-O--skjelettene sammen. Dette kalles [[krysslinking]]. Ved å variere kjedelengde på skjelettet, organiske sidegrupper, krysslinking kan et utall variasjoner av i sammensetning og egenskaper oppnås. Silikoner finnes som tynntflytende [[væsker]], [[gel]], [[gummi]] og [[plast]].

Den mest vanlige silikonforbindelen er [[polydimetylsiloksan]] (PDMS), som ofte kalles silikonolje.

==== Syntese ====
Silikoner [[organisk syntese|syntetiseres]] fra [[klorosilan]]er, [[tetraetoksysilan]], og lignende forbindelser. For å lage PDMS er utgangsmaterialet [[reaktant|(reaktant)]] dimetylklorsilan som reageres med [[vann]]: 

:n [Si(CH<sub>3</sub>)<sub>2</sub>Cl<sub>2</sub>] + n [H<sub>2</sub>O] → [Si(CH<sub>3</sub>)<sub>2</sub>O]<sub>n</sub> + 2n HCl

Under [[polymerisering]]en dannes potensielt farlig [[saltsyre]] i [[gass]]form. For silikon til medisinske anvendelser anvendes dimetylacetoylsilan hvor [[klor]]atomene i silanet er byttet ut med [[acetoyl]]grupper. Biproduktet blir da [[eddiksyre]]. Som en sideeffekt går [[herding|herdeprosessen]] tregere. Denne kjemien kan utnyttes i [[fugemasse|silikonfugemasser]] og [[liming]].

Silanreaktanter med mer syredannende grupper og færre metylgrupper, slik som metyltriklorsilan, kan anvendes for å danne forgreninger eller krysslenker i polymerskjelettet. Ideelt sett blir hvert slikt molekyl et forgreningspunkt. Tilsvarende kan silanreaktanter med tre organiske grupper anvendes for å begrense [[molekylvekt]]en siden det bare har ett reaktivt sete og dermed danner et endepunkt i polysiloksankjeden.