Redigerer Sik (avsnitt)

== Systematikk ==
Utseende og levevis varierer mye hos sik, og det finnes ofte flere reproduktivt adskilte populasjoner i samme innsjø. Den svenske forskeren G. Svärdson mente at antall gjellegitterstaver var en arvelig egenskap. Han antok derfor at det var fem sikarter i Sverige: vanlig sik (''Coregonus lavaretus''), stor bunnsik (''C. nasus''), [[nebbsik]] (''C. oxyrinchus''), bunnsik (''C. pidschian'') og aspsik (''C. peled''). Norske, finske, polske og russiske forskere mener derimot at det bare er en variabel sikart (''C. lavaretus'') i Europa vest for Russland. I tillegg kommer [[lagesild]] (''C. albula''), som alle mener er en egen art.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Muus, B.J. og P. Dahlstrøm
| utgivelsesår=1978
| tittel=Europas ferskvannsfisk
| utgave=2
| side=70–74
| forlag=Gyldendal
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011061605114
| isbn=82-05-10975-3}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=Pethon, P.
| utgivelsesår=2005
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=5
| side=179–181
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7}}</ref>

Den sveitsiske forskeren [[Maurice Kottelat|M. Kottelat]] bruker et [[Art#Artsbegrepet|fylogenetisk artsbegrep]] i sin liste ''European freshwater fishes'' fra 1997. Han antar at det er minst 44 arter av sik og lagesild (slekten ''Coregonus'') i Europa vest for den tidligere Sovjetunionen. Kottelat definerer en [[neotype]] for ''Coregonus lavaretus'' fra den franske [[Bourgetsjøen]]. Det [[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelig navnet]] ''C. lavaretus'' innsnevres til kun å gjelde bestandene i Bourgetsjøen og [[Lac d’Aiguebelette]], samt den utdødde populasjonen i [[Genfersjøen]]. [[FishBase]] og [[Verdens naturvernunion]] følger Kottelats systematikk. Hvis en skal følge denne systematikken, må de norske sikene regnes til artene ''[[Coregonus maraena]]'', ''C. megalops'', ''C. nilssoni'' og ''C. pidschian''.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Kottelat, M.
| tittel=European freshwater fishes. An heuristic checklist of the freshwater fishes of Europe (exclusive of former USSR), with an introduction for non-systematists and comments on nomenclature and conservation
| publikasjon=Biologia
| utgivelsesår=1997
| bind=52, suppl. 5
| side=1–127 
| issn=0006-3088}}</ref>

Den norske [[Artsdatabanken]] mener at det bare er en sikart i Norge med det vitenskapelige navnet ''Coregonus lavaretus''.<ref>{{Artsdatabanken|26176|2015-12-14}}</ref> En studie av [[mitokondrielt DNA]] viser at de ulike formene i Europa har oppstått etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]]. Det er ikke noe samsvar mellom antall gjellegitterstaver og [[klade]]r basert på mitokondrielt DNA.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Østbye, K. m.fl.
| tittel=Evolutionary history of the European whitefish ''Coregonus lavaretus'' (L.) species complex as inferred from mtDNA phylogeography and gill-raker numbers
| publikasjon=Mol. Ecol.
| utgivelsesår=2005
| bind=14
| nummer=14
| side=4371–4387
| doi=10.1111/j.1365-294X.2005.02737.x
| issn=1365-294X}}</ref>