Redigerer Sigurd Hallvardsson (avsnitt)

== Hærfører for Sigurd Markusfostre ==
Etter Håkons død tok opplendingene, etter råd fra Sigurd Hallvardsson, Sigurd Markusfostre til konge.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap 9</ref> Sigurd Markusfostre var en halvbror av Håkon Herdebrei; de var begge utenomekteskapelige sønner av kong [[Sigurd Munn]]. Lendmannspartiet hadde året før tatt [[Magnus Erlingsson]], Erling Skakkes sønn, til konge etter Inges død.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap 8</ref>
Sigurd Hallvardsson ble nå leder for partiet til et nytt kongsemne. Flokken hans hadde mest støtte på [[Opplandene]]. 
Vinteren [[1163]] fór Sigurd og mennene hans rundt i [[Viken (historisk område)|Viken]] for å skaffe seg støtte. Sigurd slo seg ned i Tønsberg, hvor han tenkte å bli over vinteren. Han hadde mange menn, men lite penger, og måtte skaffe seg husvære, mat og andre nødvendigheter ved tvang og etterhvert ren vold. Dermed ble Sigurd upopulær i Viken.<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 9, 11</ref> 
I februar sendte Sigurd beskjed til Erling Skakke om at han ville gå mot ham, og Erling begynte å samle en hær. Sigurd oppholdt seg da på [[Re]] i [[Vestfold]]. Ifølge Snorre bodde Sigurd på gården [[Ramnes]],<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 12</ref> mens forfatteren av [[Fagerskinna]] hevder gården het Dyndugstad.<ref>Fagerskinna, kap. 104</ref> Likeledes hevder Snorre at Sigurd hadde 500 mann, mens forfatteren av Fagerskinna påstår 600. 
Striden som fulgte er kjent som [[Slaget på Re 1163|det første slaget på Re]]. Her falt Sigurd og 40 (Snorre<ref>Snorre, Magnus Erlingssons saga, kap. 14</ref>) eller 60 (Fagerskinna<ref>Fagerskinna, kap. 106</ref>) mann.