Redigerer Sigøynere (avsnitt)

== Opprinnelse og historie ==
[[Fil:Movimiento gitano.jpg|thumb]]

Sigøynerne stammer ifølge den vanligste teorien opprinnelig fra det nordlige India, og omkring år [[800]] ble gruppen trolig utsatt for forfølgelse. Sigøynerne har trolig opphav i et kasteløst folk i det nordlige India, tilsvarende de kasteløse [[banjaraene]] i dag. På 1000-tallet slo sigøynere seg ned i [[Konstantinopel]], og på 1300-tallet kom trolig de første sigøynere til Romania. I Romania levde de til dels som slaver, og Romania opphevet slaveriet i 1864. Med Colombus' tredje ekspedisjon til Amerika var det også en gruppe sigøynere tenkt som slaver i gruvene, senere sender kolonimaktene skipslaster med sigøynere til Amerika og det finnes etterkommere på øyene, i Brasil og i USAs sørstater. Sigøynere innvandrer til Den iberiske halvøy tidlig 1400 tall. Til Danmark kommer de første sigøynerne i 1505.<ref>Alt om Historie og Vitenskap nr 4, 2012</ref> Det er antatt at de flyktet{{Tr}} fra India via [[Midtøsten]] til blant annet [[Egypt]], og derfra videre til Europa. Sigøynerne har historisk livnært seg ved handel, blant annet ved salg av egenprodusert håndverk.

=== Forfølgelse, holocaust og diskriminering ===

[[Fil:Bundesarchiv R 165 Bild-244-52, Asperg, Deportation von Sinti und Roma.jpg|thumb|[[Deportasjon]] av roma og sinti (en vanlig tysk betegnelse for sigøynere) i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] under andre verdenskrig, foto tatt 22. mai 1940 {{Byline|Deutsches Bundesarchiv }}]]
[[File:Bundesarchiv R 165 Bild-244-42, Asperg, Deportation von Sinti und Roma.jpg|thumb|Deportasjon av «Sinti und Roma» fra Asperg i [[Baden-Württemberg]]. Foto fra Königstraße, 22. mai 1940.{{byline|Bundesarchiv, R 165 Bild-244-42 /}}]]
De første, organiserte sigøynerforfølgelsene man kjenner til startet i [[1498]]. Da vedtok [[Riksdagen]] at alle sigøynere skulle utvises fordi de var forrædere av [[kristendom]]men. Det ble også lov å ta sigøynere som slaver, og i [[Russland]] ble denne loven opphevet først i [[1861]]. Trolig ble mellom 220 000 og 1 500 000 sigøynere drept i [[konsentrasjonsleir]]er under [[andre verdenskrig]] i det som kalles [[porajmos]] (sigøynernes holocaust). De gjenlevende kunne fra 1963 av søke om erstatninger fra [[Forbundsrepublikken Tyskland]] etter krigen.<ref>{{Kilde avis|tittel=- Späte Entschädigung für KZ-Opfer|avis=Deutschlandfunk Kultur|url=http://www.deutschlandfunkkultur.de/spaete-entschaedigung-fuer-kz-opfer.954.de.html?dram:article_id=217164|besøksdato=2022-01-05|språk=de-DE|dato=2012-08-07}}</ref> I 2015 uttalte Norges statsminister [[Erna Solberg]] at romafolket skulle få utbetalt erstatninger for uretten de hadde blitt utsatt for før og etter andre verdenskrig, og at detaljene skulle utarbeides i samarbeid med representanter for romafolket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norway to pay reparations to Roma for racist policies and suffering under Nazis|avis=The Guardian|url=http://www.theguardian.com/world/2015/apr/09/norway-to-pay-reparations-to-roma-for-racist-policies-and-suffering-under-nazis|besøksdato=2017-11-06|etternavn=Reuters|dato=2015-04-09|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> 

I Sverige ble drap på sigøynere lovlig i 1637. Norges sigøynerparagraf kom i 1927 og nektet sigøynere adgang til riket, opphevet 1956.<ref>Alt om Historie og Vitenskap nr 4, 2012</ref>

I Norge har sigøynerne ofte blitt forvekslet med [[tatere]]. Mennesker med disse gruppenavnene har begge fått lide under fordommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/usynlig-og-forfulgt/66387304|tittel=SIGNALER : Usynlig og forfulgt|besøksdato=2022-01-05|dato=2007-10-01|fornavn=Gudleiv|etternavn=Forr|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Det har blitt påstått at det foregikk det systematisk [[tvangssterilisering]] på norske tatere utført ved norske sykehus og ved institusjoner i norsk [[psykiatri]] i [[etterkrigstiden]] (1934-1977), men nyere forskning viser at dette ikke stemmer.{{Citation needed}} Av de 44 000 menneskene som gjennomgikk tvangssterilisering utgjør tatere 2,9&nbsp;% av tilfellene.<ref>{{Kilde www|url = http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Sterilisering_og_kastrering_av_tatere_19341977/1224698373434|tittel = Sterilisering og kastrering av tatere 1934–1977|forfattere = Professor Anne-Lise Seip|dato = 28.12.2005|forlag = Norges forskningsråd|besøksdato = 2014-10-17|arkiv-dato = 2014-10-22|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20141022120747/http://www.forskningsradet.no/prognett-vfo/Artikkel/Sterilisering_og_kastrering_av_tatere_19341977/1224698373434|url-status = yes}}</ref> Det var i stor grad omstreifere som ble dømt til sterilisering. 

I alt 2&nbsp;000–3 000 sigøynerbarn ble skilt fra foreldrene og tvangsplassert i barnehjem, fosterfamilier, og i tvangsleirer drevet av norske misjonsorganisasjoner, spesielt [[Norsk misjon blant hjemløse]]. Denne misjonsorganisasjonen fungerte i [[etterkrigstiden]] i praksis som et halvoffisielt «direktorat» som skulle kristne og fornorske sigøynerbarna, men som ikke ga dem noen adekvat utdanning. Interneringen og atskillelsen av sigøynerbarn fra foreldre var et overgrep mot barna det rammet, og i [[1998]] uttrykte [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Regjeringen]] en uforbeholden unnskyldning overfor de rammede.

I [[Auschwitz-Birkenau]]s sigøyneravdeling var det omkring 23&nbsp;000 rom, og bare 2000 av dem overlevde verdenskrigen. Natten mellom 2. og 3. august 1944 ble ''Zigeunerlager'' avviklet, og de omkring 2800 gjenlevende fanger ble ført i gasskamrene.<ref name="Hjeltnes" />

=== Andre verdenskrig i Norge ===
{{Sitatboks
|sitat=På vegne av den norske stat vil jeg nå beklage - overfor norske rom: Jeg beklager den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført - i tiårene både før og etter 2. verdenskrig. Jeg beklager også de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust.
|kilde=statsminister [[Erna Solberg]] (8. april 2015)<ref>''[[Vårt Land]]'': «Sa unnskyld til romfolk.» 9. april 2015.</ref>
|bredde=300px
|side=right}}
Fremmedloven av 1927 gjorde det mulig å nekte sigøynere og omstreifere adgang til Norge: «Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket.» Denne «sigøynerparagrafen» ble fjernet i 1956.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Avvist av Norge – havnet i dødsleir|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/dokumentar/avvist-av-norge-_-havnet-i-dodsleir-1.8025306|besøksdato=2017-12-10|etternavn=|fornavn=|dato=2012-03-13|side=|språk=nb-NO|sitat=}}</ref>

I 1934 ble 68 romfolk, de fleste norske statsborgere, nektet innreise til Norge. Ragnvald Konstad, sjef for [[sentralpasskontoret]], uttalte da «Det er meg en sann fryd å nekte dem adgang.» [[Paal Berg]] uttalte om lovgrunnlaget for innreisenekt: «Denne loven er ny, men trenger inge nærmere begrunnelse.»<ref>''Dag og Tid'', 29. januar 2021, s. 14.</ref> De ble stanset av både svenske og danske myndigheter da de ville forlate Tyskland, og endte deretter opp i [[Belgia]]. Vinteren 1943-1944 ble 66 medlemmer av romfamiliene Josef, Karoli og Modis internert og deportert fra Belgia til [[Auschwitz-Birkenau]]s sigøyneravdeling. Innen august 1944 var de fleste romfolk i sigøyneravdelingen gasset og kremert. Zolo Karoli (født 1921) ble skutt og drept i [[Buchenwald]] to dager før leiren ble frigjort av amerikanske styrker i april 1945. Bare fire personer overlevde. Frem til 1956 da «sigøynerparagrafen» ble endret fikk de fortsatt ikke adgang til Norge. På 1950-tallet kom medlemmer av Karoli- og Josef-familiene til Norge og etter flere rettssaker fikk de norsk pass.<ref>''Dag og Tid'', 20. februar 2015, s. 16.</ref><ref name="Hjeltnes">[[Guri Hjeltnes]]: [http://www.dagbladet.no/2015/02/13/kultur/pluss/historisk/historie/romfolk/37693444/ Den norske stat betalte Nazi-Tyskland for å transportere vekk norske rom], ''Dagbladet'', 13. februar 2015.</ref><ref name=":0" /> De fleste av de deporterte norske romene ankom leiren i store familier, og alderen varierte fra elleve måneder gamle barn til kvinner og menn på godt over 60 år. Dødeligheten i sigøynerleiren var svært høy grunnet [[underernæring]], og de fleste var allerede døde da de gjenlevende fangene ble myrdet i gasskamrene 2.- 3. august 1944.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Jan Alexander Svoboda Brustad: [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1752-norske-romers-skjebne-under-andre-verdenskrig.html «Norske romers skjebne under andre verdenskrig»]. Hentet 30. des. 2016.</ref>

Den tyske okkupasjonsmyndigheten i Frankrike bestemte høsten 1940 at alle «nomader» skulle interneres. Blant de 184 internerte i [[Darnétal]], [[Normandie]], var to norske familier, elleve personer i alt. De ble ansett som statsløse fordi deres norske statsborgerskap var inndratt før krigen. I familien Josefs pass fra 1930 er «norsk» (for statsborgerskap) overstrøket og erstattet med «ingen». De endte opp i en leir i [[Maine-et-Loire]], omgitt av strømførende gjerde. Sommeren 1943 ble de satt fri og bosatt i området, noen av dem kom tilbake til Norge i 1954 ved å krysse grensen på et ubevoktet sted.<ref>Bak dette piggtrådgjerdet bodde familien Josef. ''Dagsavisen'', 18. november 2017, s.16 f.</ref>