Redigerer Sidney Poitier (avsnitt)

===Skuespiller===
Poitier begynte som skuespiller på American Negro Theatre i New York.<ref name=":3" /> Opprinnelig ble han ansatt på teateret som vaktmester for å kunne lære skuespill. Der ble han kjent med skuespilleren [[Harry Belafonte]] (senere kjent særlig som sanger).<ref name=":4" /> 
[[Fil:A Raisin in the Sun 1959.JPG|thumb|Fra teateroppsetningen av ''A Raisin in the Sun'' (1959)]]
[[Fil:A Raisin in the Sun (1961 film poster).jpg|thumb|Plakat for filmen ''Mot regnbuen'' (1961)]]
{{sitat|Special is as special does, and Sidney Poitier is special for very specific reasons. Few can honestly say they have actually changed something of great importance to the world at large. Poitier can easily say that, without however much blush would show on his indelibly black skin. The reason is that he has walked the walk, talked the talk, and beaten cliches and stereotypes as though they hade stolen something, which is what things substantially removed from the facts of life always does.|[[Stanley Crouch]] (2011)<ref name="Crouch">{{Kilde artikkel|tittel={COMES A HERO} THE FUNDAMENTAL PRINCIPLES OF SIDNEY POITIER|publikasjon=Film Comment|url=https://www.jstor.org/stable/43458765|dato=2011|fornavn=Stanley|etternavn=Crouch|serie=2|bind=47|sider=34–37|issn=0015-119X|besøksdato=2022-01-11}}</ref>}}
Hans sjarmerende, intense, men beherskede, elegante og verdige fremtoning på skjermen og scenen overvant rasebaserte stereotyper der svarte ble oppfattet som impulsive og fremstilt i mindreverdige eller ubetydelige roller. Poitier var kjent for en melodiøs stemme som var påvirket av hans oppvekst på Bahamas og hans anstrengelser for å lære seg smidig og behagelig talemåte som de hvite radiostjernene i USA. I det mer radikaliserte miljøet på 1960-1970-tallet ble Poitier oppfattet som «for hvit» av en del svarte aktivister. De fleste av hans kjente filmer handler om relasjonen mellom svarte og hvite.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.rogerebert.com/tributes/dignified-defiance-sidney-poitier-1927-2022|tittel=Dignified Defiance: Sidney Poitier (1927-2022) {{!}} Tributes {{!}} Roger Ebert|besøksdato=2022-01-09|fornavn=Robert|etternavn=Daniels|språk=en|verk=https://www.rogerebert.com/}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/entertainment-arts/story/2022-01-07/sidney-poitier-film-star-broadway-history|tittel=How 'A Raisin in the Sun' made Sidney Poitier's Broadway legacy unforgettable|besøksdato=2022-01-08|dato=2022-01-07|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sidney Poitier, Who Blazed a Path for Black Actors in Hollywood, Has Died at 94|url=https://www.wsj.com/articles/sidney-poitier-who-blazed-a-path-for-black-actors-in-hollywood-has-died-at-94-11641570080|avis=Wall Street Journal| dato=2022-01-07| besøksdato=2022-01-07| issn=0099-9660| språk=en-US| fornavn=R. T| etternavn=Watson}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/film/2022/jan/07/sidney-poitier-natural-film-star-remembrance-peter-bradshaw|tittel=Sidney Poitier: a natural film star who quietly pioneered a revolution|besøksdato=2022-01-07|dato=2022-01-07|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-news/sidney-poitier-dead-lillies-of-the-field-1235071323/|tittel=Sidney Poitier, Regal Star of the Big Screen, Dies at 94|besøksdato=2022-01-07|dato=2022-01-07|fornavn=Duane Byrge,Mike|etternavn=Barnes|fornavn2=Duane|etternavn2=Byrge|fornavn3=Mike|etternavn3=Barnes|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/packages/html/movies/bestpictures/heat-ar.html|tittel=The New York Times: Best Pictures|besøksdato=2022-01-07|forfattere=Mason, Clifford|dato=10. september 1967|verk=archive.nytimes.com}}</ref>

Sin [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadwaydebut]] hadde han i 1946 og fire år senere debuterte han i filmsammenheng. Filmdebuten var i ''[[Ingen utvei (1950)|Ingen utvei]]'' (1950) av [[Joseph L. Mankiewicz]] der regissøren bruker konvensjoner fra [[film noir]] for å utforske fordommer. Poitier fremstiller den unge legen Luther Brooks som sofistikert, intelligent, vittig, kompetent og samvittighetsfull i jobben - noe som var første gangen en svart skuespiller fremstilte en svart karakter på denne måten.<ref name="Crouch" />

Mankiewicz oppdaget at Poitier hadde altfor mørk hud til å bli filmet i en planlagt scene ved en kullbinge; scenen ble derfor sløyfet fra manus. Nærbildene av Poitier var uvanlige fordi så mørkhudete menn på den tiden ikke ble ansett som pene eller attraktive. I ''Edge of the City'' (1957) av [[Martin Ritt]] spilte han mot [[Ruby Dee]] og [[John Cassavetes]], og den fremstående filmkritikeren [[Pauline Kael]] skrev at Poitier var forbløffende god i rollen.<ref name="Crouch" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Pauline Kael|url=https://snl.no/Pauline_Kael|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-02-01|språk=no|fornavn=Trond Olav|etternavn=Svendsen}}</ref>

Han fikk sin banebrytende filmrolle som gymnaselev i filmen ''[[Vend dem ikke ryggen]]'' (1955). I 1958 spilte Poitier mot [[Tony Curtis]] rømte straffanger i ''[[Lenken]]'', som fikk ni Oscarsnomineringer. Begge skuespillerne fikk en nominering for Oscar for beste mannlige hovedrolle. Dette var første gang en svart skuespiller ble nominert til denne utmerkelsen<ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.baltimoresun.com/news/nation-world/ct-aud-nw-sidney-poitier-dies-20220107-q24gyowk7nfmxl3kjkdw7ny4ea-story.html|tittel=Oscar winner and groundbreaking star Sidney Poitier dies|besøksdato=2022-01-09|fornavn=HILLEL|etternavn=ITALIE|verk=baltimoresun.com}}</ref> ([[Hattie McDaniel]] fikk [[Oscar for beste kvinnelige birolle]] i 1940).<ref>{{Kilde www|url=https://www.hollywoodreporter.com/movies/movie-news/oscars-first-black-winner-accepted-774335/|tittel=Oscar’s First Black Winner Accepted Her Honor in a Segregated ‘No Blacks’ Hotel in L.A.|besøksdato=2022-01-09|dato=2015-02-19|fornavn=Seth|etternavn=Abramovitch|fornavn2=Seth|etternavn2=Abramovitch|språk=en-US|verk=The Hollywood Reporter}}</ref>

Han er kjent for rollen som Porgy i filmen ''[[Porgy and Bess (film)|Porgy and Bess]]'' (1959) og som politietterforsker [[Virgil Tibbs]] i filmen ''[[Natten var het]]'' (1967), hvor han hadde [[Rod Steiger]] som motspiller. Poitier spilte dr. John Prentiss i filmen ''[[Gjett hvem som kommer til middag]]'' (1967), med [[Katharine Hepburn]] og [[Spencer Tracy]] som ekteparet Drayton, hvor han som [[Afrikansk-amerikanere|afroamerikaner]] forelsker seg i en hvit kvinne, Draytons datter ([[Katharine Houghton]]).