Redigerer Sider (avsnitt)

== Sider produserende land ==

=== Fransk sider ===
I [[Frankrike]] var sider, ''cidre'', den viktigste drikken etter [[vin]] fra middelalderen fram til midten av 1900-tallet, da [[øl]] tok over utenfor kjerneområdene. Sidrene som blir laget i [[Bretagne]] og [[Normandie]] er vernet med merket om geografisk opphav. I tillegg til å drikke den, gjerne fra tradisjonelle keramikkopper, bruker en mye sider i normannisk matlaging.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tasteatlas.com/most-popular-ciders-in-france|tittel=5 Most Popular French Ciders|besøksdato=2023-10-07|verk=www.tasteatlas.com}}</ref>

Frankrike er verdens største produsent av sider.

=== Spansk sider ===
[[Spania]] er den nest største produsenten av sider. I nordlige Spania, spesielt i [[Asturias]] og [[Baskerland]], er ''sidra'' en tradisjonell drikk. Her finner man siderhus, også kjent som “sagardotegis” på [[baskisk]], som er sentrale i samfunnet og identiteten til Baskerland. Her skjenker de sideren på lang avstand (en armlengde), dette gjør at drikken inneholder mye [[luft]], slik at den en kort stund bobler slik som [[champagne]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.euskoguide.com/food-drink-basque-country/sagardotegi-sidreria-cider-house/|tittel=Sagardotegi: The Basque Cider House – Tourism Guide|besøksdato=2023-10-07|verk=www.euskoguide.com}}</ref>

=== Britisk sider ===
[[Storbritannia]] er den tredje største produsenten av sider og er det landet som har det høyeste forbruket per innbygger.

Tradisjonelt produseres sider ved villgjæring av eplemost. I England kalles denne sterke og sunne drikken scrumpy.<ref>{{Kilde www|url=https://differencess.com/scrumpy-vs-cider-whats-the-difference/|tittel=Scrumpy Vs Cider: What's The Difference? » Differencess|besøksdato=2023-10-07|dato=2022-06-08|språk=en-us|verk=differencess.com}}</ref>

=== Amerikansk sider ===
USA er den fjerde største produsenten av sider. Her finner man et stort utvalg av sidertyper, spesielt i [[Vermont]], [[Oregon]] og [[New England]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.statista.com/statistics/300851/us-number-of-cider-manufacturers-by-state/|tittel=U.S. number of cider manufacturers by state, 2018|besøksdato=2023-10-07|språk=en|verk=Statista}}</ref>

=== Australsk sider ===
[[Australia]] er den femte største produsenten av sider. Siderindustrien satser mye på [[Internasjonal handel|eksport]] og produksjonen har økt med 11,4&nbsp;% fra 2018 til 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cideraustralia.org.au/the-australian-cider-guide/|tittel=The Australian Cider Guide|besøksdato=2023-10-07|dato=2020-11-09|verk=Cider Australia}}</ref>

=== Tysk sider ===
Tysk sider kalles Apfelwein (eplevin), men regionale forskjeller som viez finnes også. Apfelwein er spesielt populær i Frankfurt am Main og området rundt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tasteatlas.com/apfelwein|tittel=Apfelwein {{!}} Local Cider From Hesse|besøksdato=2023-10-07|verk=www.tasteatlas.com}}</ref>

=== Irsk sider ===
I [[Irland]] har siderbrygging blitt oppmuntret av myndighetene og siderprodusenter fikk lenge skattelettelser. Det irske markedet er dominert av et enkelt merke, ''Bulmers''. Irsk Bulmers har ingen forbindelse med den britiske sideren som selges under samme navn. Irland er ikke blant de største produsentene av sider men har et forbruket per innbygger helt på høyde med Storbritannia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thetaste.ie/irish-cider-trends-why-the-best-time-to-be-a-cider-lover-is-now/|tittel=Irish Cider trends - It's a Great Time to be a Cider Lover|besøksdato=2023-10-07|dato=2019-08-01|språk=en-US|verk=TheTaste.ie}}</ref>

=== Norsk sider ===
I Norge er det ikke lange tradisjoner for å produsere sider. Epledyrking kom til Norge i middelalderen,{{sfnm|1a1=Grønsnes|1y=1983|1p=14|2a1=Arbo Høeg|2y=1974|2pp=30}} men det ser ikke ut til å ha vært noen særlig tradisjon for siderproduksjon i Norge før de siste 150 år.{{sfn|Arbo Høeg|1974|p=445}} [[Erik Pontoppidan]] forteller fra [[Hardanger]] at det ble presset og kokt "most" på 1700-tallet, "dog ikke i stor mængde", men det er uklart om denne ble gjæret til sider.{{sfn|Grønsnes|1983|p=16}}

I Hardanger, og også langs [[Sognefjorden]], var produksjonen betydelig stor i perioden mellom 1890-1920. I 1921 var [[Vinmonopolet]] stiftet og det ble strengere lover for salg av alkohol, noe som førte til at siderfabrikkene ble lagt ned, men tradisjonen fortsatte i mindre skala i kjellere og uthus. I Hardanger er i dag det eneste stedet i Norge som har regler for siderproduksjon betegnelsen “Sider frå Hardanger” regulerer blant annet hvor sidereplene skal komme fra og kategoriserer sødmenivåer og alkoholprosent.<ref>{{Kilde www|url=https://ciderlands.org/destinations/norway/|tittel=Norway – Ciderlands|besøksdato=2023-10-06|språk=en-GB}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.siderlandet.no/norske-siderstiler/|tittel=Norske Siderstiler – Siderlandet|besøksdato=2023-10-06|språk=nb-NO}}</ref>

Det finnes forskjellige eplesorter som er velegnet til sider, blant andre [[Aroma (eple)|Aroma]], [[Gravenstein]] og [[Torstein (eple)|Torstein]], og også [[Gråpære|gråpærer]] egner seg.

Etter at det i 2016 ble lov å selge alkoholprodukter med opptil 22 volumprosent fra egne produksjonslokaler, har den norske siderproduksjonen blomstret. Det er over 50 norske sider produsenter (i 2023). Det selges 129 forskjellige sidere på Vinmonopolet (2023) hvorav 79 er norske, flertallet er fra Hardanger. De fem mestselgende er norske. Salget av sider har hatt en kraftig økning i Norge de senere årene. I 2022 solgte Vinmonopolet 345 000 liter sider, en sterk vekst fra 2016 hvor de solgte 72 000 liter. Toppåret var 2021 med 372 000 liter, men det var under [[Covid-19]] pandemien hvor omsetningen på Vinmonopolet var generelt høy.<ref>{{Kilde www|url=https://ol-akademiet.no/test-av-norsk-sider-topp-5-vinmonopolet/|tittel=Test av norsk sider – Topp 5 Vinmonopolet {{!}} Ølakademiet AS|besøksdato=2023-10-06|dato=2023-03-04|språk=nb-NO}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/siderlandet-norge/id2923289/|tittel=Siderlandet Norge|besøksdato=2023-10-06|dato=2022-08-04|fornavn=Landbruks-og|etternavn=matdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/norges-siderproduksjon-mangedoblet-_-to-norske-er-verdens-beste-1.15088311|tittel=Norges siderproduksjon mangedoblet|besøksdato=2023-10-06|dato=2020-07-18|fornavn=Anders|etternavn=Haualand|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Det er mange produsenter som tilbyr sidersmaking med og uten mat, gjerne sammen med tilbud om andre aktiviteter. For eksempel tilbys det sidersafari på Hardangerfjorden.<ref name=":1" />

Norske sidere har mottatt flere utmerkelser under [[Cider World]] de siste årene.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.statsforvalteren.no/nn/Rogaland/Landbruk-og-mat/Mat/mange-priser-til-norge-under-ciderworld-2022/|tittel=Mange gjeve priser til Norge under Ciderworld 2022|besøksdato=2023-10-06|språk=nn|verk=Statsforvaltaren i Rogaland}}</ref>

==== Norske siderstiler ====
Det finnes en rekke stiler eller kategorier for sider i de forskjellige landene. I Norge er det hovedsakelig seks siderstiler og i tillegg har man Butikksider og alkoholfri sider.

'''Sider fra Hardanger er''' generelt laget på eplesorter som inneholder mye friskhet og syre, men relativt lite garvestoffer. Sideren har rundt 20 gram sukker per liter og ca. 6,5&nbsp;% alkohol, men kan være et sted mellom 3 og 12&nbsp;%. Den er syrlig og frisk, og med lav bitterhet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.siderlandet.no/norske-siderstiler/|tittel=Norske Siderstiler – Siderlandet|besøksdato=2023-10-06|språk=nb-NO}}</ref>

'''Naturlig sider''' har på samme måte som [[Økologisk vin|naturviner]] minst mulig annet enn gjæret eplesaft. Ingenting tilsettes, ingen sukker, ingen fremmede gjærkulturer eller andre behandlinger som kan endrer siderens opprinnelige karakter. Produsentene kalle det ofte “spontangjæret sider”. Uten tilsatt sukker eller andre tilsetningsstoffer blir sideren tørr, men får en fin kompleks smak fra gjæringen.<ref name=":2" />

'''Rosésider''' er ofte perlende og fremstilt av epler med en liten andel røde bær. Sødmen er ofte 20 gram sukker per liter, noe som er fordelaktig siden sødmen er med å balansere ut boblene og syrligheten.<ref name=":2" />

'''Sider med siderepler''' benytter spesielle bitre eplesorter egnet for produksjon av sider, i motsetning til "vanlige" eplesorter (bordepler) som også brukes til å spises. Disse eplesortene er tradisjonelt brukt i Storbritannia og i Nord-Frankrike, som fortsatt utelukkende bruker denne typen.<ref name=":2" />

'''Sider med tilsetninger''' har på samme måte som [[aromatisert vin]] fått tilført ekstra aromaer gjennom tilsetting av forskjellige ingredienser som for eksempel frukt, bær, urter og krydder.<ref name=":2" />

'''Issider''' har på samme måte som [[isvin]] fått sin sødme fra frossen frukt. Sideren er søt og brukes til [[Dessert|desserter]].<ref name=":2" />

'''Butikksider''' er sider som kan selges i dagligvarebutikker fordi den har under 4,7&nbsp;% alkohol. Den kan være produsert som en naturlig, rosé, siderepler eller sider med tilsetninger. Men den får en annen sødmen og fyldigheten på grunn av alkoholprosenten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.thetravelinspector.no/news/der-du-klar-for-den-norske-siderboelgen|tittel=Se opp, nå kommer den norske sider-bølgen|besøksdato=2023-10-06|dato=2020-04-09|språk=no-NO|verk=THE TRAVEL INSPECTOR}}</ref>

'''Alkoholfri sider''' er et populært alternativ til alkoholholdig sider, og det blir stadig mer populært. Gjæringsprosessen avbrytes produktet får et lett gjærpreg med fin aroma og smak. Forskjellen på alkoholfri sider og [[eplejuice]]/most (boks-sider) er at sideren blir laget uten tilsetninger og en høyere kvalitet. Eplejuice/most fra de større bryggeriene får ofte tilsatt kunstige smaker og sukker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.siderlandet.no/norske-siderstiler/|tittel=Norske Siderstiler – Siderlandet|besøksdato=2023-10-06|språk=nb-NO}}</ref>

=== Sider fra andre land ===
Sider produseres også i [[Sverige]], [[Danmark]], [[Finland]], [[Island]] og en rekke andre land. På Vinmonopolet får man blant annet sider fra [[Latvia]], [[Østerrike]], [[Sveits]], [[Belgia]], [[Libanon]] og alle de store siderproduksjonslandene.