Redigerer Sichuan (avsnitt)

==Naturbeskrivelse==
[[Fil:Jiuzhaigou Valley 2002-09-12 16.jpg|thumb|Jiuzhaigoudalen i det autonome prefektur [[Ngawa]] for [[tibetanere]] og [[qiang]]folket, det nordlige Sichuan. Dalen er kjent for sine fossefall og innsjøer. Den ble erklært for [[UNESCO's Verdensarvsliste|verdensarv]] av UNESCO i 1992.]]
Sichuansletten er et fruktbart område med lave bakker og sletter som er helt er omgitt av fjell. Mot vest og nord ligger grensen til [[Tibet]], mot syd har man [[Yunnan]]høysletten og mot øst finnes det et flere hundre km bredt belte af mellomhøye bakker som gjennemskjæres av [[Yangtze]]floden. Sichuansletten består av lave bakker og elvesletter, og den ligger på et sted der flere elver samles for at flyte sammen med den mellomste del av Changjiang (Yangtze). Selv om den er omgitt av forrevne fjell er sletten selv et ytterst fruktbart og produktivt landbruksområde. Klimaet er subtropisk med kjølige, overskyede vinterdager og varme, tåkefylte sommere.

===Geologiske forhold===
Området er utsatt for sterke [[Tektonikk|tektoniske]] spenninger som stadig utløser [[jordskjelv]]. Årsaken er den langsomme forskyvningen av den indiske kontinentalplate nordover inn mot [[den eurasiske kontinentalplate]]. Platetektonikkens hastighet er på gjennomsnittlig fire til fem centimeter i året.

Landskapet består av et lavtliggende slettelandskap mot øst («Det røde bekken» = det egentlige [[Sichuanbassenget]]), en høytliggende slette mot vest (Sichuanplatået som egentlig er en utløper av den tibetanske høyslette), et fjellandskap i den midterste del av lavlandets sydlige utkant, og noen høytliggende myrområder midt for mot nord.

Lavlandet omfatter utstrakte områder med en undergrunn av rødlig sandstein og fiolette [[skifer]]e som danner grunnlaget for fruktbare landbruksjorder. Sletten brytes av lave [[kalk (mineral)|kalksteinsfjell]] som når opp i 700&nbsp;m høyde. I den vestlige delen av Sichuansletten får Yangtse tilløp fra elvene Minjiang-[[Dadu-elven|Dadu]], Tuojiang og Jialing, og i Sichuanbassenget forenes den med Yalong. Der flodene når frem til lavlandet nedsettes strømhastigheten, og de avsetter [[sediment]]er.

Randfjellene er Minshan-, Longmen-, Micang- og Dabafjellene mot nord, Wushankjeden mot øst og Shaluli-, Qionglai- og Daxuefjellene mot vest. Mot sør går landskapet mere jevnt over i [[Yunnan]]s fjell.

===Klimaforhold===
[[Fil:Leshan Buddha Statue View.JPG|thumb|Kjempebuddhaen i Leshan]]
Klimaet på Sichuansletten er mildt med meget varme somre (26 til 29&nbsp;°C) og kjølige vintre (5 til 8&nbsp;°C). Fjellene nord for senken beskytter mot vinterkulden ved å sperre for den sørgående kalde luftstrømmen fra [[Sentral-Asia]]. I januar har man på de laveste deler av sletten 3-8&nbsp;°C, på Sichuanplateået –9–+3&nbsp;°C og mot sør 8–13&nbsp;°C. I juli er det 25–29&nbsp;°C i lavlandet, 11–17&nbsp;°C på platået og 22–26&nbsp;°C mot syd.

Den årlige nedbør er på 1000&nbsp;mm i Det røde bekken, 500–700&nbsp;mm på Sichuanplatået og 800–1200&nbsp;mm mot sør. De omgivende fjellene forhindrer luftbevegelse, og det lavtliggende bekken blir av og til utsatt for temperaturinversjon (populært sagt: lokk over slettens luftmasse). I sommertiden er det ofte overskyet eller meget diset, og tåke forekommer på mange vinterdager. I Chengdu i den vestlige del av Sichuansletten har man faktisk tåket vær gjennomsnittlig mer enn 300 dager om året.