Redigerer Shi (poesi) (avsnitt)

=== Historie ===
Jintishi ble utviklet under Tang-dynastiet (618–907) fra den eldre formen gutishi. En nyhet var at man tok hensyn til det kinesiske språkets ordtoner og bygde opp versskjemaer for disse. Fra sin tilkomst og helt til det frie vers' gjennombrudd under 1900-tallet kan jintishi sies å ha vært betraktet som det fremste versemålet i kinesisk lyrikk. Også etter den klassiske kulturs sammenbrudd i samband med [[Fjerde mai-bevegelsen]] i 1919 har man nå og da forfattet jintishi. For eksempel publiserte [[Kinas kommunistiske parti]]s mangeårige formann [[Mao Zedong]] flere dikt skrevet på dette versemålet. Jintishi fikk betydning også utenfor Kina; i [[Vietnam]] ble den under navnet [[Duong luat|Đường luật]] like dominerende som i Kina, og i [[Japan]] har muligens [[haiku]]en blitt utviklet fra den enstrofige jintishien.

På 1900-tallet kom sjangerens strenge metrikk-regler til å bli opplevd som en tvangstrøye som man så gjorde opprør mot. Også selve språket ble nå foreldret; jintishi hadde alltid blitt forfattet på [[klassisk kinesisk]], og diktenes begrensede lengde var avpasset for dette korthuggete språket. Men i den nye talespråkslitteraturen som vokste fram strakk ikke versets format til. Ikke desto mindre regnes jintishi, særskilt de fra Tangdynastiet, som en umistelig del av Kinas litterære arv. Det lille formatet, og de strenge reglene har gjort at man har sammenlignet jintishien med et lite maleri, der man innen en trang men kunstfullt utført ramme tegner et øyeblikksbilde av tilværelsen.<ref name="Glendale">Dương Quảng Hàm: ''Văn-học Việt-Nam''. Glendale, Ca.: Dainam, [1980?]</ref>

Særlig kjente for sine jintishi er [[Li Bai]] (Li Po), [[Du Fu]] (Tu Fu), [[Wang Wei (dikter 699-759)|Wang Wei]], [[Meng Haoran]] og [[Bai Juyi]] (Po Chü-i), samtlige fra 700- og 800-tallet.